 |
|
|
 |
|
DET INDRE LIV I ASHRAMEN v/Arnhild Yalena Rob
DET INDRE LIV I SYNTESE-ASHRAMEN
Som en respons overfor Shamballa og Kristus, formulerte og skapte disse 3 mestre den nye Syntese-ashramen ved å forene DEN NØDVENDIGE BEVISSTHET, ENERGI, KRAFT og STOFF.
På de hierarkiske plan legemliggjør den en særlig
del av eller et særlig uttrykk for DEN GUDDOMMELIGE PLAN FOR MENNESKEHETEN.
Disse 3 mestre tiltrakk til sin innflytelsessfære de disiplene fra 1., 2. og 7. stråle ashramen, SOM RESULTAT AV DERES TIDLIGERE KARMISKE TILKNYTNING
HADDE EN SÆRLIG TILKNYTNING TIL DENNE PLAN OG TIL DEN NYE SYNTESE-ASHRAMS BESTREBELSE. —Forut for dette hadde sjelenes forståelse av Planen vært ansett som omfattende og fullkommen, men nå måtte sjelene gjennomgå
en MEKTIG UTVIDELSE og JUSTERING.
Det var mange krav til Sjelen i.f.m denne forestillings-dannelse for at den kunne tre inn i, fastholde seg selv i og til sist påta seg en funksjon i denne nye bestrebelse.
Da vi denne gangen
inkarnerte, så var vi for første gang MOTIVERTE AV EN NY HENSIKT, og for første gang inntrådte vi inn i en NY SYKLUS AV AKTIVITET, både subjektivt og objektivt. —Dette har en SYKLISK RELASJON til SELVE
FORMÅLET MED VÅRE INKARNASJONER PÅ PLANETEN og med VÅR EKSISTENS I DET PLANETARE LIV OG AKTIVITETER.
Alle sjelene som fungerer innenfor Syntese-ashramen må fysisk bringes sammen for Å SKAPE DET REDSKAP hvor den
ashramiske gruppe-bevissthet og det guddommelige ashramiske formåls fokuserte hensikt kan manifesteres som TJENESTE-AKTIVITET.
De av oss som har blitt trukket til denne gruppe, til ESOTERISK NORDEN, har på en fin måte følt
seg tiltrukket fordi vi heldigvis inkarnerte med dette formålet, og vårt særlige karma, plasserte oss derfor ikke innenfor en annen ashramisk bestrebelse.
Men, det er fortsatt sjeler som arbeider innenfor den nye Syntese-ashramen
hvor PERSONLIGHETEN ennå ikke har skiftet fra den ashramiske bestrebelse som de tidligere arbeidet innenfor, til den nye.
Det er et veldig vanskelig skifte, for disse personligheter er i visse henseender, høyere utviklet enn vi er.
De er på fullkommen vis orientert innenfor det hierarkiske aktivitets-område, og den tidligere innpregning i deres personlighetsstruktur er langt mer omfattende og langt mere kraftfull.
HVILKE PERSONLIGHETER KAN HAN MENE HER, NOEN FORSLAG??
—Det ASHRAMISKE GRUPPE-LIV er et samlet uttrykk for de sjeler som spesifikt er knyttet til en bestemt Mester eller et medlem av Hierarkiet i en «ÅND-STOFF-BEVISSTHETS» forstand.
I denne sammenstilling virker alle
Sjelene innenfor ashramens kausallegeme. Mesteren fungerer som et MONADISK BRENNPUNKT, ikke som Sjel, men som MONADE/ÅND/KRISTUS.
(I meditasjonen i Krepsen sier Kim at vi kan tenke oss at vi har en felles monade (!) som har mange kropper under
seg. Kan det være dette han mener?)
Greven sier at den laveste frekvens som rent formål kan kontaktes på, er DET MONADISKE FOKUS. Videre sier han at han her ikke refererer til senteret på toppen av hodet, men der i mot til
DET SENTRALE PUNKT I DEN ASHRAMISKE GRUPPE.
Mesteren har gitt av sin individualitet, som før kom til uttrykk gjennom hans sjel til Det Ene Liv, og med dette bidraget ofret han sitt kausallegeme.Mesteren(ene) fungerer altså ut fra et
MONADISK BRENNPUNKT og han (de) uttrykker seg gjennom det som på et gitt tidspunkt utgjør hans redskap, uten å ha et sjelslegeme eller kausalt hylster til rådighet.
Disiplene i Syntese-ashramen har en funksjon som FORMIDLERE
mellom den OVERSKYGGENDE SJEL I DET ASHRAMISKE GRUPPELIV og DEN INKARNERTE BEVISSTHET hos dem de tjener. —Dette her med MONADEN slik det her fremstilles, er ikke helt enkelt å forstå, så vi må sammen se litt på
dette.
Greven forklarer dette slik gjennom L.Cedercrans:
I Shamballa, det planetare krone-senter, er det en gruppe liv som er på et evolusjonært utviklingsnivå som ligger langt utenfor vår nåværende forståelse,
og derfor utenfor vårt område for vår nåværende forståelse, men disse fungerer som MELLOMLEDD mellom guddommens 1. aspekt, guddommelig formål, monadisk fokus og den planetare bevissthet selv.
Videre så
bringer medlemmer av Hierarkiet, de som har en viss innvielsesgrad , noe som gjør at de arbeider for Stråle-herrene, det rene formål – MONADEN, i fokus i relasjon til menneskeheten. Denne monade har relasjon til alle de mennesker som
frekvensmessig er i samklang med denne særlige stråle i monadisk betydning. Disippelen kommer igjennom sitt krone-chakra og sin samklang i ashramen under innflytelse av det rene formål.
Det betyr derfor at MONADEN I
VIRKELIGHETEN HAR SIN RESPONS, SITT LIV INNENFOR DET EN KAN KALLE DET HIMMELSKE MENNESKES LIV OG VIRKE, OG AT PERSONLIGHETEN DERFOR BARE ER EN REFLEKSJON AV EN REFLEKSJON I FLERE POTENSER.
DET BETYR, AT FØR DET ER OPPNÅDD MESTERSKAP,
KAN RENT FORMÅL/MONADISK ENERGI, IKKE KONTAKTES ELLER KJENNES.
Allikevel er dette i sin essens deres åndelige identitet i Det Ene Liv, hvis hele legeme er det ordnede kosmos. —Den sentrale styrende vilje/det sentrale
fokuspunkt i deres ashram (mestrene), er i en viss betydning BÆREREN AV DERES FOKUSERTE HENSIKT, som han mottar fra det monadiske hjul-som er deres åndelige relasjon, i ordets sanne betydning til Det Ene Liv.
Hans bevissthet (mesterens)
utgjøres på hans nivå av DEN FORBUNDNE, FOKUSERTE HENSIKT, SOM FRA ET MONADISK HJUL STRØMMER ELLER STRÅLER INN I HAM SOM FOKUS.
SOM MELLOMLEDD MELLOM DET HØYERE OG LAVERE, MÅ HAN IGJENNOM SITT EGET ETERISKE
LEGEME FORBINDE DEN OVERSKYGGENDE MONADES FOKUSERTE HENSIKT MED DEN FOKUSERTE SJEL I HANS ASHRAM.
HAN MÅ VIDERE INSPIRERE DEN FOKUSERTE SJEL TIL, PÅ DENS EGET PLAN I ASHRAMEN, Å OMSETTE DENNE FOKUSERTE HENSIKT TIL EN RELATERT AKTIVITET.
Summen av dette utgjør en ashramisk gruppeplan eller en ashramisk plan. —Gjennom meditasjon forsøker disippelen å begripe (alltid kun delvis, men med en voksende forståelse), ren hensikt, fokusert hensikt,
i det denne hensikt igjennom den overskyggende Monade, gjøres tilgjengelig av ashramens mester. Sjelen er derfor først og fremst elev, elev av mesteren, og søker alltid å lære, å forstå, å begripe det som
overskygger den. Den tjener den funksjon i det ashramiske gruppe-liv hvor den arbeider med å forme den guddommelige hensikt, sin egen forbindelse til det guddommelige formål, til et visdoms-legeme, som er dens bidrag til det ashramiske gruppe-liv.
Endelig er Sjelen for det tredje, UTØVEREN,når den søker å lære det deva-liv som har respondert på den lyden Sjelen utsender i de 3 verdener, å bringe sin bevissthets farve, tone og fokuserte energi, som
ligger bak dens hensikt, ut i ytre aktivitet. —Den inkarnerte bevissthet, som er fokusert i det trefoldige redskap, er rett og slett resultatet av overføringen til deres hjerne-bevissthet av det som dere lærer på Sjelens
nivåer i ashramen.
Når det gjelder den overskyggende Sjel i ashramen, som forsøker å skape kontakt til sin inkarnerte bevissthet, så står Sjelen overfor et stort problem.
Sjelen på sitt eget plan lever
i en verden fjernt fra formen:
- Den overskyggende Sjel kommuniserer IKKE MED ORD,- den TENKER IKKE I BILDER,den BEVEGER SEG IKKE på samme måte som mentalt,astra
lt og fysisk/eterisk stoff!
Denne planlagte
tjeneste har med BEVISSTHET å gjøre. Den overskyggende Sjels oppgave er å kommunisere dette planlagte tjeneste-arbeide til en bevissthet som har identifisert seg med formen, og derfor utelukkende er i stand til å kommunisere med form.
Den bevissthet som er fokusert i hjernen er forbundet med den overskyggende Sjel. Hvor er så kløften? —Vi blir bedt om å tenke over den ILLUSJON og det BLENDVERK som preger — den alminnelige
studerende, som i sin hjernebevissthet igjennom meditasjon mottar EN MASSE ORD og tror AT DET ER SJELEN SOM GIR HAM DETTE BEGREP, eller ser et vakkert bilde og TROR AT SJELEN GIR DET!—
Se, AT DET ALT SAMMEN ER NOE SOM ER SKAPT AV DEN FORM
SOM HOLDER DEN INKARNERTE BEVISSTHET INNESPERRET!
Det problem som den overskyggende Sjel står overfor, er FORMENS BARRIERE,talens og tankens barriere, SAMT BILDER SOM MENTALLEGEMET SKYTER INN MELLOM SEG SELV OG SJELEN.—
Det
er kun en måte som den overskyggende Sjel kan kommunisere med den inkarnerte bevissthet på, og det er via selve BEVISSTHETEN.—
Det er en BEVISSTHETS-TRÅD som er forbindelseslinjen mellom de to.—
På
en eller annen måte, så må den overskyggende Sjel, hvis bevissthet er VISDOM UTEN FORM, bevege seg ned langs denne tråd og inn i den — inkarnerte bevissthet UTEN Å BLI PREGET AV FORMENE PÅ DE MENTALE OG
ASTRALE PLAN- SOM UTGJØR BARRIEREN MELLOM DE TO. —FØLELSEN er kun en del av formnaturen, og er bare en annen del av denne barriere.
Hvis Sjelen vil kommunisere f.eks KJÆRLIGHET, så må den bevege
seg som kjærlighet langs denne bevissthets-tråden.—
Når hjernebevisstheten har registrert denne kjærlighet, så vil den heretter REALISERE DENNE KJÆRLIGHET I FORM VED Å UTTRYKKE DEN I PERSONLIGHETENS
VERDEN.—
Men å sitte i hjernen og motta bilder ELLER Å BLI BEVEGET PÅ NOEN SOM HELST MÅTE — og definere det som SJELS-KOMMUNIKASJON er REN ILLUSJON/BLENDVERK!!
Den overskyggende Sjel arbeider
ikke med FORM!
Den arbeider med IDEER i den mest abstrakte betydning av ordet, ikke den konkrete.
Sjelen kommuniserer på et plan som ligger over logikkens og formens. —Mesteren fungerer som Monaden på den
måten, at når Sjelen gjennombryter kausallegemets periferi og absorberes av Monaden, skjer dette, som ved alle andre evolusjonære bevegelser, gradvist gjennom stadier.
En bevissthet må nødvendigvis overføres
via et senter i Det Ene Liv.
Det er, når alt kommer til alt, en del av Den Ene Livs bevissthet, som løftes fra et senter til et annet. —Alle disipler har sin SÆRLIGE PLASS, sin SÆRLIGE FUNKSJON og
sin SÆRLIGE FORBINDELSE TIL DET ASHRAMISKE GRUPPELIV.
Alle Sjeler i ashramens gruppeliv som FUNGERER INNENFOR DEN BUDDHISKE SFÆRE, har til en viss grad oppnådd enhet og er forbundet med ashramens gruppe-liv på en slik måte
at den har oppnådd GRUPPE-BEVISSTHET på et visst nivå, men er samtidig også individuelt fokusert i kausal forstand.Hver sjel orienterer seg individuelt sett i.f.t det SOM LIGGER UNDER DEN, men det er IGJENNOM SJELENES INNBYRDES FORBINDELSE
I DET ASHRAMISKE GRUPPELIV AT DEN ENKELTE SJEL OPPNÅR KONTAKT GJENNOM MONADEN.
(Hva betyr det at det står gjennom monaden her og ikke til monaden – noen forslag??) —Igjennom dette FELLES BEVISSTHETSFELT
lærer sjelen, dette individuelle bevissthetsfelt, å bli en SJEL I GRUPPEFORSTAND.
Alle sjeler som fungerer i deres kausallegeme og befinner seg innenfor det ashramiske gruppeliv, tar del i MESTERENS SJELSBEVISSTHET/ASHRAMENS SENTRUM.
Det er på denne måten vi er forbundet med Mestrene i Syntese-ashramen.
Syntese-ashramens FORM holdes sammen av det LYSET som strømmer ut fra Mestrene, som er dens sentrale brennpunkt, inn i og gjennom hele ashramen, og lyset
FORBINDER og SAMMENHOLDER DE KAUSAL-LEGEMER SOM HAR DERES PLASS I ASHRAMEN.
I siste instans skaper dette lyset noe som kalles «RING-PASS-NOT» (avgrensning), og dette utgjør ashramens periferi. Denne må gjennombrytes av den
sjelen som tar sine første skritt inn i ashramens gruppeliv. På denne måten innvies sjelen i ashramens arbeide. —I det ashramiske gruppeliv er Sjelen ikke bare en del av Mesterens sjelsliv som den tar del i, og den
er heller ikke bare mesterens formidlingsinstrument, men den hjelper med å utføre det arbeide, som kanskje kan kalles mestrenes nylig dannede kausallegeme (ikke i individuell betydning).
Dette eteriske lys (kausale legeme) som er mesterens
utstråling, og dermed det oppstegne 3. aspekt, som er en del av Kristus` legeme, er tilgjengelig for Sjelen PÅ DENS EGET PLAN, OG DET ER IGJENNOM DETTE UTTRYKSREDSKAP AT SJELENE ETABLERER KONTAKT MED HVERANDRE OG MESTEREN. —Det
er viktig å ha en så klar innsikt som mulig gjennom HJERNE-BEVISSTHETEN om det ashramiske gruppeliv og dets mange utviklings-nivåer, og også en forståelse og erkjennelse av mesteren (e).
For på den måten
så blir dere i stand til, ikke bare delvist og i stigende grad å fungere innenfor et ashramisk brennpunkt, men også i stigende grad kan bli i stand til å fungere som REDSKAP FOR ASHRAMEN.
På denne måten så
blir dere en del av det redskap hvor gruppelivet strømmer ut i den menneskelige bestrebelsens 3 verdener.
Sjelene i det ashramiske gruppeliv er inndelt i eller klassifisert på en bestemt måte. De deles opp i 4 store kategorier:
aspiranter, prøve-disipler, aksepterte disipler og senior-disipler. —Jeg tar for meg de to siste kategoriene:
EN AKSEPTERT DISIPPEL=Et menneske som AKSEPTERER, og som har gjennomgått prøve-fasen, og som
har PÅTATT SEG SIN DEL AV DET ASHRAMISKE ARBEID gjennom sin egen anvendelse av Visdommen og også gått inn i EN FORM AV ORDNET TJENESTE-AKTIVITET. Og han samarbeider alltid med både de som er under ham i ashramen, men også med
dem som har nådd lenger enn ham selv inne i ashramen.
Og en AKSEPTERT DISIPPEL er ET MENNESKE SOM HAR AKSEPT FOR OKKULT LYDIGHET, som er akseptabel for en mester.
Den aksepterte disippel referer ALLTID til sin SENIOR-DISIPPEL, og
som han mottar VEILEDNING, HJELP og ANNEN STØTTE fra.
DEN AKSEPTERTE DISIPPELS forbindelse med Mesteren er INTUITIV. Han erkjenner intuitivt formålet og planen med det arbeide Mesteren er et brennpunkt for. Og hvis disippelen er i stand
til det, så realiserer han det han intuitivt har fornemmet i ET YTRE TJENESTE-ARBEID FOR MENNESKEHETEN. —En akseptert disippel vil som regel tiltrekke seg de som befinner seg på prøvestadiets vei, og som derfor behøver
ytterligere trening. Eller han kan tiltrekke seg de prøve-disiplene som rekapitulerer tidligere vekst og utvikling, eller midlertidig mere utviklede disipler som kan dra nytte av det særlige område av Visdommen som den praktiserende
måtte ha spesialisert seg i. —EN SENIOR-DISIPPEL= et menneske som STÅR I DIREKTE FORBINDELSE MED MESTEREN PÅ DENNES EGET PLAN SOM ET MONADISK BRENNPUNKT. Han omtales også som Disippelen på tråden.
Han utfører sitt arbeid på de fysiske nivåer som et TYDELIG MELLOMLEDD mellom en Mester og dennes disipler. Hans bestemte funksjon i og i relasjon til ashramen er kanskje utelukkende esoterisk og ukjent for alle andre enn ham
selv og dem som arbeider nært sammen med ham på dette plan.
Begge disse nivåene vil da etter min oppfatning være enkelt å få øye på i den fysiske verden ut i fra hva disse disiplene holder på
med og hvordan de lever i den ytre verden. —Senior-disippelen tiltrekker alltid de aksepterte disipler som enten holder på med å forberede seg til innvielse eller som rekapitulerer (repeterer) tidligere vekst og utvikling,
eller det kan være andre aspiranter eller prøve-disipler (kun få) som av karmiske årsaker er særlig forbundet med ham.
DET ER ALTSÅ OPP TIL DEN ENKELTE PRAKTISERENDE Å FINNE SIN EGEN PLASS OG FUNKSJON I
DET ASHRAMISKE GRUPPE-LIV OG NÅ TIL ERKJENNELSE AV DE USKREVNE OG UUTALTE REGLER SOM ER GJELDENDE FOR DETTE SÆRLIGE OMRÅDE.
Den praktiserende fungerer alltid som FORPOST for Mesterens bevissthet, og det er derfor viktig at han
først og fremst forstår at DET ER MESTEREN SOM —ER LÆREREN I ASHRAMEN, OG AT DET DERMED ALLTID I SISTE INSTANS ER Mesteren som underviser sine utvalgte elever. —Når man trer inn på denne
utviklingsvei, så har man allerede på sjels-nivå —satt seg et konkret mål (ofte ikke dagsbevisst) for åndelig vekst og utvikling, som så og si setter den enkelte i stand til å banke på porten
til mesterskap.—
NB! Husk at sjelens verden ikke er den tydelige personlighets verden!—
Dette målet er nok satt i en tidligere inkarnasjon. Dette åndelige mål har å gjøre med den bevissthetstilstand,
den mindre ashram, som dere er i ferd —med å utvikle innenfor den større ashram, og det angår ikke spesifikt deres egen bevissthet, men er et TJENESTE-MÅL.—
Når dere som sjeler i de mindre ashramer
har nådd en bevissthetstilstand —/det åndelige utviklingsmål, som dere på forhånd har fastsatt for dere selv (som dere på Sjelens plan intuitivt har oppfanget, og som Mesteren er brennpunkt for), da
tillates det dere å banke på Mesterskapets port.—
Men dere er avhengige av utviklingen hos dem som dere KARMISK/TJENESTEMESSIG er forbundet med.... —Dette er en av den ashramiske utviklings GRUNNLEGGENDE
LOVER.
F.eks så kan en Mester selv ikke ta en innvielse før han har realisert det åndelige utviklingsmål for sitt ashramiske gruppeliv, og det samme gjelder —oss.
Selv om vi utvikler oss åndelig
i individuell forstand fram til det punktet hvor —vi blir i stand til å penetrere ashramens periferi, så må vi ikke dessto mindre forsake (ofre) dette resultatet i det øyeblikket vi gjennomtrenger periferien
—og påbegynner vårt tjeneste-arbeide. Det betyr at vår individuelle utvikling er avhengig av den utvikling som er i vårt tjeneste-arbeid.
De sjelene som vi er forbundet med har ikke nødvendigvis det samme
tjeneste-område som oss.
Men de sjelene dere har tiltrukket/dratt til dere fordi dere er i stand til å tjene dem, der gjelder det at deres åndelige vekst og utvikling er betinget av disses vekst og utvikling. Dess høyere
disippel-status, dess mindre interesse er det for individuell vekst og utvikling.
Det er til tider et stort problem for Mesteren fordi det er hans oppgave å inspirere sine senior-disipler og aksepterte disipler til å anvende tilstrekkelig
tid og energi på deres vekst og utvikling for å kunne øke deres tjenestekapasitet, men det må gjøres på en slik måte så han ikke skaper en unødvendig selvopptatthet eller begjær etter åndelig
utvikling hos dem. På dette stadiet er dette en meget hårfin balanse.
Ethvert skritt på veien rommer sine problemer og sine prøvelser, og mestring av formnaturen blir stadig større oppgave for og kreves av aspiranten,
eleven og disippelen.
F.eks blir egoismens problem større og større jo mere usynlig og subtil den er, inntil det endelige skritt tas, som er oppnåelsen av Mesterstadiet. Den som står som søker til Mester-stadiet
står derfor overfor et større problem med egoet, selv om det er mere subtilt og usynlig, enn det aspiranten som er i ferd med å gjennomtrenge ashramens periferi står overfor.
Jo lenger den enkelte kommer på veien,
dess større synes offeret å være.
Det endelige offer består ikke i å gi noe for å kunne oppnå noe annet man ønsker, for man begjærer det ikke.
Det består derfor å gi det som
er ens Selv, for å erverve det som de dere tjener aspirerer i mot.
I okkult forstand erverves deres vekst og utvikling igjennom de Sjelenes liv og hjerteblod, som tjener dere.
Deres oppgave består i å akseptere og ta
dette ansvaret for dem dere tjener.
|
|
|
|
|
|