Hans kolstad holdt et veldig spennende foredrag på over 2 timer, så det er umulig å gjengi alt her, men en god del av det har jeg trukket ut.
LITT HISTORIKK
Læsø er ikke
gammel, den oppsto for ca 5000 år siden. Den er ikke en naturlig øy som har sprunget opp av havet, men den er en øy som har blitt avsatt gjennom morener.
Denne prosessen fortsetter ennå, slik at denne øya vokser hele
tiden med noen cm i året.
Det er ingen havstigning på Læsø.
Hva var det før Læsø?
Hvis man går tilbake til is-tiden, så var det et slags våtmarks-område. Dette henger
sammen med et område som ligger i den sydlige delen av Nordsjøen, DOGGERBANK. Det området var også tørt. Det gikk egentlig fra den tyske grensen nede ved kysten, den nederlandske kysten og helt opp til Bergen i Norge. Doggerbank
betyr "kanten på havet"
Hele dette område lå slik i tusenvis av år etterat isen begynte å smelte- som et Mars/våt-område-tørke-område.
Dette landskapet visste man ikke om før,
man har oppdaget det igjennom olje-utvinningen i Nordsjøen. Dette var et større område en hele Frankrike.
Vandrende fangstmenn kom sørfra, og på samme måte kom det fangstfolk til Læsø.
Fra Øster-sjøen
til England var det et sammenhengende område hvor folk ferdes og jaktet, og midt oppi dette reiste det seg en rygg, nemlig Jylland.
Det er funnet stokker og flint på Læsø og palisandre. Har det vært brukt til beskyttelse,
mot inntrengere, mot båtfarende folk? Det har vært en fangst-kultur, og det har nok vært handelsruter også, og nå er vi over på noe mystisk. Fra øst mot vest over Læsø-landet, Jylland og Doggerbank.
Kommer vi til England, så finner vi også en Stonehenge, som er et monument fra denne tiden, ca 6-7000 år f.kr. Ser vi på Sverige, så finner vi også en Stonehenge i Skåne.
Disse har sikkert hatt noe med disse
handelsrutene å gjøre.
For noen år siden, så ble det oppdaget korn i Cornwall. Dette må ha blitt importert. Koldstad tror at det kunne ha kommet fra Ukraina, der har man også en Stonehenge.
For 7000 år
siden så fantes det handelsveier fra Øst-Europa helt opp til Cornwall, og den har sikkert gått over Læsø og opp over Dogger-landet.
I tidlig bronse-tid, fantes det en sivilisasjon helt nord i Finnland, Finnmark - naturmennesker
som levde i pakt med naturen. Det er i den perioden som er den varmeste en har opplevd her på jorden. Det var så varmt at en kunne dyrke korn på Svalbard.
Ca 3000 f.kr, så begynte temperaturen å falle, og befolkningen begynte
å flytte sydover.Da gikk denne natur - sivilisasjonen over til å bli en kriger-nasjon. Det oppsto stamme-samfunn som førte kriger seg imellom. De viktigste sentrene ble liggende på øyene i Syd-Danmark, i Skåne og i Finnland.
Den største krigen vi vet om i Europa er TROYA-KRIGEN. Ingen kjente historikere har noen gang trodd på at denne krigen utspant seg i Middelhavet, for det er ingenting som passer. Så greske historikere flyttet hele historien til
et eller annet sted, et sted i Nord, til der hvor den tidligere nevnte sivilisasjonen i Finnland og Finnmark lå.
De samlet en stor flåte fra de sydlige danske øyene, fra Skåne og derfra reiste de til Troya i Finnland.
Dett landskapet passer helt tilbeskrivelsene om Troya - krigen.
Kolstad referer til ILIADEN av Homer, et epos om en episode under den trojanske krigen, og til ODYSSEVS.
Fra 1700 f.kr - 1000 e.kr var Folkevandringstiden, så det ble en nord-syd
påvirkning. Fra gresk historie så var det greske idealet at de var blåøyde med blondt hår, og de var dyktige skipsfarere - en forbindelse her.
MYTER
Det spesielle med Læsø, det er at de blir nevnt i mytene. Normalt, så er det ingen henvisning til geografiske navn, men Læsø er nevnt 13 ganger, så
det må være noe spesielt.
Hvorfor ble Læsø gudenes sted??
SNORRE, som bygger på eldre diktning, nevner også Læsø.
De mest kjente mytene fra Læsø er bl.a den om Gange-Rolf,
om TORD, GRIM OG LOKE.
Det finnes mange beretninger om det som foregikk på Læsø i fjern fortid. Det har å gjøre med gamle myter og sagn. Kolstad fortalte om mange av disse mytene, veldig spennende.
Han har utgitt
et hefte som heter GUDER og HELTE på Læsø, ISBN 978-87-87924-71-9, så jeg henviser til dette for de som er interesserte.
Læsø, ubebodd sted, som ble Gudenes sted, med et farlig farvann, her har det vært uttallige skips-uhell, over 10.0000 skipsvrak er funnet. Læsø var et geografisk midtpunkt, øst-vest
handelsrutene, alle måtte forbi Læsø.
LINJER I SIVILISASJONEN
I dag konstruerer vi verden i begreper. Begreper er abstrakte størrelser.
Når vi konstruerer verden i begreper, så konstruerer vi ingen verden,
vi konstruerer en masse relasjoner som er abstrakte.
Bak begrepene ligger en måte å forstå tingene på.
Krefter, energier, bevegelser.
Ombygging av dette i vår bevissthet.
Myter er før-logiske.
SIVILISASJONENS UTVIKLING
Her henviste Koldstad til Rudolf Steiners menneske-utviklingsbilde.
KLARSYNET
Gudene ga menneskene en gave, og det var klarsynet. Først var de naive, hadde ikke utviklet noen jeg-bevissthet.
Klarsynet ledet til visjoner, imaginære bilder - dette ledet menneskene.
Så lenge de hadde klarsynet, så var de styrt av gudene. Klarsynet trekker seg tilbake for den store massen, og da må menneskene veiledes på en annen
måte, og det skjer gjennom den Gudommelige Lov.
LOVEN
MOSELOVEN. Loven er gitt utenfra, også en tvang. Mennesket må frigjøre seg fra denne loven, slik at det kan gi seg sin egen lov innenfra.
HUMANISTISKE LÆRDOMS-RETNINGEN
For å komme dit, så startet mennesket med et fortolkningsarbeide av loven , noe som blir opprinnelsen til den jødiske lærdommen og senere den greske lærdommen/filosofien, som igjen fører til den Humanistiske lærdoms-retningen.
Det var dette som førte til tempel-tradisjoner i Palestina, i Grekenland til filosofien, og p.g.a dette, så sprang det fram en ny begreps-forståelse. Da ble mennesket skilt ut fra objektene, det fikk sin egen-identitet, de kunne si "jeg".
MYTOLOGISK DIKT OM ÆGIR FRA LÆSØ
Ægir, som iflg sagnet var utvandret fra Finnland og hadde slått seg ned på Læsø for flere generasjoner siden. Fra Danmark seilte han enda lenger bort, men han hadde
ennå ikke funnet søsteren, da han kom til Norge og møtte sin bror. NOR hadde reist over land på ski fra Finnmarken.
Brødrene delte alt land de hadde reist igjennom slik: GOR fikk alle øyene. NOR fikk alt fastlandet
fra Jotunheimen i nord til Alfheim i syd. Landet ble oppkalt etter NOR og ble hetende NOREGR ("Nors vei", d.v.s veien NOR reiste, altså fra nordøst mot sydvest.
Iflg denne fortelling har navnene "Norge" og "Læsø" altså
samme opprinnelse: Begge er beslektet med medlemmer av en finsk kongeslekt.
Ægir fremstår ikke bare som en havgud, men også som gudenes venn og en gjestfri vert, som selv Odin roser.
KRISTUS-INKARNASJONEN
Her kommer medviten, mederkjennelse med noe nytt, et nytt bekjennelses-prinsipp kommer inn. SAMVITTIGHETS-strømningen kommer inn. Hos kristus blir samvittigheten utviklet hos mennesket som et nytt erkjennelses-organ. Samvittigheten
binder egentlig menneskene sammen med hverandre, og menneskene til naturen og til det åndelige.
Dette er helt banebrytende. Ordet samvittighet får sitt høydepunkt hos Paulus i hans teologi.
Vedrørende samvittigheten,
så flytter energien seg fra hodet til hjertet.
Samvittighet er en hjerte-tenkning, hode-tenkning er abstrakt/Tenkningens Golgata. Nå påvirker hjertet hjernen, og måten en tenker på blir bestemt av hjertet.
En skal
bygge opp et samfunn hvor menneskene er frie aktører, hvor de ikke er underlagt materien eller gudene, og de realiserer de åndelige budene.
Når vi har disse 3 strømninger, hva skjer da i Norden?
Norden er nemlig ikke
underlagt dette. I Norden har vi klarsynet selvsagt, det er ingen Mose-lov, vi går glipp av alt dette.
Men vi gjør noe annet. Vi bevarer et klarsyn helt opp mot 1000-tallet.
Dette beskriver R. Steiner veldig grundig.
Klarsynet
dominerer i Norden, mens det er nesten borte i syd.
I syd trekker det seg tilbake til mysteriene, men det går heller ikke så veldig bra, det stopper litt der også.
Og når en kommer over til den filosofiske delen, den humanistiske
delen, den opprettholdes her.
I dette klarsynet, både i øst og i nord, så var hele denne misjonen, som vi kaller Kristus-impulsen, det var forgrepet i de tidlige mysterie-tradisjoner i Palestina, så vi kan finne noe som kan
tyde på en slags varsling av Kristus komme. De kalte ham ikke Kristus, men Messias.
Men i Norden har vi også det samme. Der hadde vi også en varsling av det, og det er noe Steiner kaller DE JYSKE FØDSELS-MYSTERIER.
Kan ALS være Åsgård?
I disse mytene, vanerne, og disse tidlige sivilisasjoner der oppe, der forsto man hele jorden som et stort levende åndsvesen/dyrket Moder jord.
HVORDAN STÅR DET TIL I DAG?
Denne opplevende
kristendommen den har stivnet og død ut i synd. Den har blitt erstattet av en abstrakt teologi. Og sammenhengen forstår dere jo, det er den abstrakte lærdommen som har overtatt teologien og dominert den. Den blir da livsfjern og ikke konkret.
I tillegg så har kristendommen tatt opp i seg noe ikke-kristent, Mose-loven, han framstår som dommeren i jødeland.
Dette er ikke et element hos Kristus.
Derfor fremstår kristendommen som dømmende, en streng
religion, bygget på synd.
I den paulinske tradisjonen, så er ikke dette tilstede. Der er Kristus grepet erkjennelsesmessig, som en hjelp for å komme ut av denne urformen. Det som skjer er at mennesket sitter mere og mere fast i dette
materiellet. Og spesielt i dag da, hvor man overhodet ikke vil høre snakk om Kristus.
Denne bevegelsen/utviklingen,sier Steiner, begynte å skje allerede i det 3-4 århundrede, og med det tenker han nok på da kristendommen ble
en keiser-religion. Da ble den gamle ur-kristendommen erstattet med en makt-kristendom, som skulle bygge opp under keiserens makt. Du kan se det på alle relieffer at det skifter karakter.
Kristus har nesten noe androgynt over seg i de aller tidligste
grav-feltene. Han fremstilles som en yngling på 20 år, det er jo en mann, men det er noe kvinnelig over han. Plutselig så blir han borte, og så kommer den maktfulle Kristus inn, bygget på Zevs bilde.
Den gresk-romerske
måten å framstille gudene på, som nå overtar for Kristus-skikkelsen/troen. Dette er en del av dette makt-spillet som kristendommen nå blir en del av, og en kan se hele Pave-kirken som en fortsettelse av dette.
Det er også
et behov for å rense litt opp her, og det sier Steiner at det er det som vil komme til å skje i denne tiden og fremover. Han skriver at Kristus er igjen og på nytt på vei ned mot jorden, men det er ingen ny inkarnasjon, men det er at
han kommer menneskene nærmere på eter-planet.
Karet skal fylles med Kristus, slik at mennesket får den kraften som Kristus ga, for å kunne bli et fritt ånds-vesen.
Dette hadde ikke vært mulig hvis ikke Kristus
allerede var tilstede. Kristus kommer ned som en del av vårt Høyere Selv, og han er allerede kommet, ellers så hadde vi ikke søkt ham.
Menneskene må ville dette selv, og de må åpne karet. Verdenssituasjonen
har kommet dit hen, at den holder på å bryte sammen. Problemene kan ikke løses med den vanlige logiske, abstrakte tankegangen. Det er den tankegangen som har skapt problemene.
Avstanden til naturen, natur-ødeleggelsene, den
har skapt avstanden mellom menneskene, krig, o.s, o.s.v. I det øyeblikket at noe av Kristus inkarnerer, forsterkes i dette karet, så vil erkjennelsen flyttes ned til denne samvittigheten, og det vil få et helt nytt utgangspunkt og moralske
verdier.
Det som da blir det viktige, det blir å omtolke all vitenskap fra et verdi-standpunkt. Det er helt tydelig, at på universiteter, så er verdier noe man ikke forholder seg til. Man beskriver verdier, men man lærer seg
ikke det normative. Det er det som gjør at verdiene også har blitt abstrakte. Det er den verdi-erkjennelsen som må tilbake, og det er den som kommer igjennom Kristus.
På den måten blir ikke mennesker underlagt, men blir
en del av den frie bevegelse, og det er den vi nå står ovenfor. Menneskene må ville det, de må våkne opp og ville det. Kristus kan bare gjøre det som vi ber han om.
Men vi har også disse åndelige maktene
og disse kreftene rundt oss, som også begynner å virke inn.
Steiner har en lang beskrivelse av det nordiske folkets misjon i dette. Han sier at p.g.a dette klarsynet, som egentlig aldri har blitt borte i Norden, og som henger sammen med
den sterke natur-følelsen vi har, så er det allerede en grobunn for en Kristus-impuls her, som er mye sterkere enn i syd.
Denne misjonen med å starte noe nytt, den kommer egentlig fra Norden. Vi har et bedre utgangspunkt enn de i
syd. De sitter mere fast i den vitenskapelige begreps-tanke. men hos oss, så ligger natur-mystikken veldig nært, og vi har veldig lett for å hensette oss til det.
Noen vil si at det kanskje bare er fantasi, det tror jeg ikke,
det skjer noen dype bevegelser inni oss. Det er de bevegelsene som bringer oss tilbake til primær-planet, bort i fra det abstrakte og dit hvor vi kan ta inn disse kreftene.
KONKLUSJON
Vi har sett på hvordan erkjennelse fungerer, skifte
i måten å erkjenne på, samvittighetens inntreden og mytenes rasjonalitet.
Mytene kan hjelpe oss, de er blodige umoralske, det er mange lag på mytene, de har blitt formet gjennom århundreder. Hvert samfunn har lagt inn det
som passer det samfunnet. man har gått ned i mytene for å finne de opprinnelige lagene, det som stammer fra den tidligste sivilisasjonen.
Man må se på mytene som en kommunikasjon mellom det åndelige og mennesket. Gjennom
mytene så har man en slags innvielse, en tett forbundethet mellom mennesket og det åndelige. Og uttrykket vil forandre seg gjennom tidene, men ikke den kraften som har ligget der fra opprinnelsen.
Det etiske ved Ragnarokk er at det skal
renses opp for et gude-forfall. Dette gude-forfallet har ikke noe med de opprinnelige mytene å gjøre, det er noe som har kommet inn i oppbyggingen av de forskjellige samfunns-lagene. Og så ligger det da dette etiske inni mytene.
Det
faller jo helt sammen med det som Steiner sier, om at mennesket må bli fritt og selvstendig for å kunne innta sin plass.
Mytenes mennesker blir frie etter Ragnarokk, de blir først frie når gudene blir avsatt, og gudene er uetiske.
Nå kan man også si det slik at gudene, slik vi leser dem; Odin, Thor, o.s.v, det er et produkt av en tankegang som har satt seg fast i materien. Det er en materiell måte å forestille seg guddommen på. Gudene er maktbegjærlige,
gudene som driver hor, gudene som slår hverandre i hjel og alltid er uetiske. Høyere opp i denne linjen hvor du har klarsynet, så finnes de dypere lagene.
Så vi har altså en imaginær del av mytene, og så har
vi en begrepsmessig del av mytene - det er det som blir avsatt i Ragnarokk, og så går man tilbake til det imaginære.
Da vil menneskene kunne framstå som frie og ha en mulighet for å bli likeverdige med gudene.
Slik
som det fremstilles i denne jorden som stiger opp etter denne verdensbrannen. Det kan man jo også se på som en tidlig visjon av en oppadstigende bevegelse.
Det er altså ikke kloden som forsvinner fysisk, men kloden som går over
i en eterisk form.
I dette ligger mytenes betydning for det moderne mennesket.
Mytene lærer oss om:
1. Det gudegitte i tilværelsen
2. Det etiske i menneskets liv
3. Menneskets frihet
4. Naturen som et åndsvesen
5. De åndelige krefter i kosmos
Samtidig gir dette Læsø en viktig rolle i denne oppvåkningen.
Læsø har liksom vært beskyttet, og så kan man spørre om hvorfor?
Var det fordi at her muligens kan denne impuls, på et tidspunkt, manifestere seg særs tydelig og sette i gang noe?
Og så kan man stille spørsmålet om hvorfor mytene da ble lagt til Læsø?
Var det
som et forvarsel for at det her skal skje noe åndelig?
Det var altså ikke så viktig selve innholdet med mytene på Læsø, men at selve mytene ble lagt til Læsø, at gudene ble henvist til Læsø.
Det peker på en måte fremover mot et eller annet åndelig, hvor Læsø på en måte spiller inn.
Kanskje Læsø har en rolle i denne åndelige oppvåking, som det stedet mytene en gang i
fordums tid ble fullbrakt??