Vi var veldig forventningsfulle, for jeg hadde snakket med noen på Selje hotell om morgenen, og de fortalte at de skulle i bryllup, og vielsen skulle foregå på Selja kl. 15, og da ville vi være der!
Vi dro ut med 13.15 båten, og min mor ble hjulpet godt til å komme seg i båten av både skipperen og guiden, så det gikk bra.
Vi måtte gå et lite stykke opp til klosteret. Med en gang jeg så kirketårnet, som fortsatt står der, ble jeg fyllt av en følelse av høytid og respekt, det hele virket så utrolig kjent for meg.
Energiene på øya er veldig spesielle, det er sterkt, men fredfyllt.
Alle satte seg på benker inne i ruinene av selve kirken, og ved alteret sto det et kors som var pyntet med roser.
En guide ga oss en lang introduksjon til alt det som har skjedd på øya, og han nevnte også Sunniva – kjelda. Der skulle en legge seg ned og drikke av vannet 3x med høyre hånd, og da ville man få bedre helse etterpå!
Dette hadde jeg ikke fått med meg forrige gang jeg var der, så det var jeg fast bestemt på å få med meg denne gangen!
Men først ville jeg opp til Sunniva – hola, dette til tross for at det er en utfordring å klatre opp den bratte oppstigningen. Det går rett opp, men med litt pause innimellom, så klarte jeg det bra.
Jeg var innerst inne i hola denne gangen, og det lå «rester» der etter feiringen et par dager før (se bildene fra turen!).
Sett nedenfra, ligner hola på en mini-katedral, og legger man litt fantasi til, så ser man også kirkespir.
Det var rart å tenke på at her har også Hellig – Olav stått (jeg har siden jeg var her i 2008 blitt «dratt» til mange steder hvor han tidligere har vært. Etter besøket den første gangen, var det en indre stemme i meg som sa at jeg måtte dra videre til Nidarosdomen i Trondheim, men det fikk jeg ikke til den gangen, men da jeg var på Esoterisk Samling på Ørskogsfjellet mellom Ålesund og Molde høsten 2009, så kom den indre stemmen igjen og «ba» meg om å reise videre til både Kristiansund og Nidaros i Trondheim før jeg bega meg på hjemovervei. Det gjorde jeg den gangen).
Jeg fornemmer at de høyere indre legemer i Tyrens Hjertelinje befinner seg der. (Kr.sund/Trondheim)
Jeg sto i ruinene av Sunniva -kirken denne gangen også, men jeg fikk ikke anledning til å tune meg skikkelig inn på energiene da det var masse folk som fotograferte hele tiden.
Det er praktfullt å stå oppe i høyden og se ned på klosteret og også utover Stad-havet.
Forrige gang jeg var der, fornemmet jeg sterkt, at dette er et sted jeg også har vært på i forgagne tider.
Rett nedenfor ruinene av Sunniva-kirken, lå det rester etter et stort bygg som hadde huset alle pilrgrimmene som kom til øya.
Vel ned igjen, fant jeg Sunniva – kjelda, en liten kulp i åssiden, og der la jeg meg helt flatt ned på megen, og gjorde som jeg hadde blitt fortalt, drakk vann 3x fra høyrehånden!
Og så fyllte jeg opp en tom vannflaske med dette hellige vannet og bar det ned til min gamle mor som hadde sittet nede og ventet på meg.
På vei ned til båten igjen, satte vi oss ned og ventet på at «brudefølgje» skulle komme.
Endelig kom Kloster – båten, og vi så på mens bruden og brudgommen steg i land, og hele følgje kom oppover med en fløytespiller foran seg!
Stor var overraskelsen da vi «kjente» de! De hadde jo sittet og spist på bordet ved siden av oss kvelden før!
Tårene mine rant, noe de alltid gjør når jeg ser et brudefølge, selv om jeg ikke kjenner de i det hele tatt! Det er sikkert fordi det er så høytidstemt og minner meg om innvielses – seremonier!
Så var det vår tur til å gå ombord i båten igjen, og da vi kom til kai i Selje, så bestemte vi oss for å vente der til brudefolket kom tilbake. Det varte og det rakk, og da oppdaget jeg at lommeboka mi var vekk! Jeg kjørte i full fart bort på Turistinformasjonen, og der hadde den ligget i 3,5 timer!! Ja,ja, en begiventhetsrik tur vi var på!
Denne ventinga ble lang, men de skulle jo fotografere mye der ute, men til slutt kom de, og vi så bryllupsfolket kjørte i sin egen pick-up til hotellet, og dette likte min mor, for hun synes at å kjøre i limousine er noe jåleri!!
Om kvelden var det bryllupsfeiring nede i Sunniva – salen på hotellet.
Øya Selja, like sør for Stad i Nordfjord, er en av de eldste, viktigste kirkehistoriske stedene i Norge.Helgentradisjonen sammen med ruinene av middelalder – anlegget og den naturmessige plasseringa anlegget har, gjør at turister og pilgrimmer også i dag søker til dette helligstedet.
Selja er på denne måten fortsatt viktig som både identitetsskapende kulturminne og som pilgrimsmål.
I vår samtid, ser vi igjen en økende interesse for Selja som et hellig sted.
Pilgrimmer, nå både katolikker, ortodokse og protestanter, søker på nytt pilgrimsstaden.
Men helgentradisjonen, kombinert med middelalder – ruinene og denne mektige naturmessige plasseringen, gjør stedet særegent for dagens mennesker uavhengig av tro.
Øya innbyr til meditasjon og gode sanselige opplevelser for alle.
Dermed blir det også vanskelig å definere klare grenser mellom pilgrimmer og andre turister.
Lokalsamfunnet i Selje er den viktigste arenaen for forvaltninga og formidlingen av Selja.
Det sterke lokale engasjementet har noe å gjøre med det store arbeidet som ble lagt ned til tusenårsjubileet for denne helligstaden i 1996.
Kulturminnene på Selja har en stor nasjonal verdi.
Vi trenger ikke bare å legge ut på lange reiser i utlandet for å oppleve hellige steder, vi har massevis av dette også i vårt eget land.
Hele området rundt Selje innbyr til fantastiske naturopplevelser. Det er ren luft, rolige og harmoniske omgivelser, koselige mennesker som bor der, ingen ståk eller støy.
Selje hotell er et flott, koselig, familiært spa – hotell i Selje sentrum, nydelig mat, skjønn hage med sandstrand og utsyn rett mot Stad – havet.Og derfra kan en sitte og betrakte det utrolige lyset som står over øya Selja........