TO HAV-TYRKIAS SEVERDIGHETER

I perioden 9-16.10.2012 var jeg så heldig å få være med på en rundreise mellom to hav  i det sørvestlige Tyrkia. Dette var en tema-reise: TO HAV - TYRKIAS SEVERDIGHETER FRA BIBELHISTORIEN.

Det var p.g.a at jeg ønsket å få komme til Efesos at jeg ble med på turen.Det er ikke for ingen ting at Tyrkia kalles porten til østen. Tyrkia er stedet hvor to verdensdeler møtes, og geografisk så befinner jo Tyrkia seg jo også både i Europa og i Asia.Her lever gamle tradisjoner og gjemte folkeslag seg side om side med moderne storbykultur og vestens luksus, vi fikk en smakebit av alt!

Vi var veldig heldige med guiden, Nergis fra Antalya,og hun fortalte oss masse spennende om dette landets historie, bl.a at tyrkerne opprinnelig stammer fra Mongolia og var nomader og shamaner, de kom til Tyrkia ca år 1000, og dette er spennende opplysninger for en esoteriker. Men landets historie er mye eldre enn det. Sporene fra de første bosettinger daterer seg tilbake til omkring år 6500 f.Kr.

Dette landets historie dreier seg om storslåtte historier om folkevandring, krig, mektige sultaner og forsvunne kulturer. Fram til starten av det 20. århundrede har Lille-Asia vært under både romersk, bysantisk og osmansk herredømme, og de har en historie som forteller om masse kriger, angrep og skiftende herskere. I 1923 ble Tyrkia en republikk med 65 millioner innbyggere. 97% av landet ligger i Lille-Asia og 3% ligger i Europa. Det er religionsfrihet i landet, men mer enn 90% er muslimer, hvor ca 15% av landets befolkning overholder de 5 islamske søyler. Høyeste punkt er ARARAT-fjellet som ligger 5165 m over havet. I følge bibelen strandet Noah`s ark på Ararat-fjellet.

Et av de første spennende stedene vi kom til første dagen var det antikke MYRA (se bildet).

Myra er en antikk by i Lykia, der den lille byen Demre ligger. Byen ligger ved elva Myros, på ei frodig elveslette mellom Alaca Dag, Massikytosfjellet og Egerhavet.

Ruinene av den lykiske og romerske byen er i stor grad dekket av avleiringer fra elva. Akropolisen på Demre-platået , det romerske teater og romerbada er delvis utgravne. Amfiteateret ble ødelagt av et jordskjelv i år 141, men ble siden bygd opp igjen.

Det ligger to nekropoliser med graver som er skåret ut i fjellet der, og guiden kunne fortelle at det var 4 forskjellige utforminger på dette, bl.a som et hus, tempel o.a. Disse gravene ble hugget rett ut av sandsteinsklippene under den lykiske sivilisasjonen for mer enn 2000 år siden.Inni gravene ble det lagt mange kostbarheter, men det har vært plyndret og alt er vekk, så disse gravene er tomme i dag.

Andriake var havnen til Myra i antikken, men denne ble muldret til. Det finnes fremdeles spor etter denne havnen i dag, mellom annet et kornlager bygd under tiden til keiser Hadrian (117-138 evt).

I tidlig kristen tid var Myra et metropolis i Lykia. Byen er knyttet til apostelen Paulus. St. Nicolas var biskop i Myra på 300-tallet, og han skal ha vært en arg motstander til Arianism under det første kirkemøte i Nikea i år 325, selv om navnet hans ikke er blant de som signerte under møtet.

Myra ble hovedstad for den østromerske eparkien Lykia under Theodosius 2., som regjerte fra år 408-450.

I 1863 kjøpte tsar Aleksander den andre av Russland bygningen og starta en restaurering, men arbeidet ble aldri ferdig. I 1963 ble øst og sørsiden av kirken utgravd, og i 1968 ble det bygd tak over den tidligere graven til St. Nikolas.

St. Nikolaus var biskop i det 4. århundrede, og han ligger begravet i Demre, det antikke Myra (se ovenfor).

Herfra bredte Nikolaus-kulten seg videre til resten av verden.Han var født i Patara rundt år 300 og døde rundt år 350. Det sies at han ble født inn i en rik familie, og at han i sin ungdom reiste til Det Hellige Land. Han ble torturert og satt i fengsel under forfølgelsene til Diocletian, og ble løslatt når Constantin beordret offisiell godkjenning av de kristne.

Det er mange legender rundt St. Nikolaus som forteller om at han hjalp unge mennesker og fattige mennesker.En av legendene forteller om en slakter som lurte tre gutter inn i sitt hus, og mens de sov så drepte han dem, skar dem opp og la stykkene i en tønne med salt, og han ville selge disse som kjøtt. Dette ble fortalt til Nikolaus av en engel, og han skyndte seg til slakterens hus og fikk guttene i live igjen.

En annen legende forteller om tre døtre til en kjøpmann som holdt på å bli tvunget til prostitusjon siden de ikke hadde noen medgift å gi, men Nikolaus reddet dem fra prostitusjon ved å slippe tre vesker med gull ned i kjøpmannens pipe, noe som gjorde det mulig for dem å kunne gifte seg. 

Helgenen ble gravlagt i Myra ved sin død, og hvis kirken hadde blitt bygget over hans gravsted straks etterpå, så ville den ha blitt ødelagt under det store jordskjelvet i år 529 og reparert senere i det 6. århundrede under keiser Justinian. Det ble senere ødelagt av arabere i det 7. århundrede, men kirken ble bygd opp igjen i det 8. århundrede, og dette består fortsatt.

Etter sin død, så ble han Helgen for sjømenn og sjøfarere, og mange pilgrimer kom for å besøke hans grav. I løpet av århundrene, så ble legendene og den store populariteten hans det som førte til at han ble "Julenissen", den skjeggete mannen som bringer gaver til barna. Han er fremdeles kjent som St. Nick i de fleste steder i Europa, og han bringer sine gaver på den 6. desember, ikke i julen. I Amerika ble han til Santa Claus.

Kirken ble utsatt for enda et angrep av arabere i år 1034, og ble gjenoppbygd igjen av keiser Constantine IX, og et kloster ble bygget i tillegg rett i nærheten. En gruppe italienere tvang seg inn forbi munkene og brutte opp sarkofagen til St. Nikolaus, og de stjal relikviene og tok dem med seg til Bari i Italia, og der ble de plassert i et skrin i katedralen der.

I midten av det nittende århundrede var St. Nikolaus-kirken i en elendig forfatning, og to ganger ble den forsøkt restaurert av russiske grupper, men det ble bare delvis vellykket. Kirketårnet og den øverste etasjen ble sannsynligvis bygget samtidig med dette.

Teimussa er nå landsbyen ved Ucagiz hvor sight-seeingbåtene går ut fra, og vi var heldige å få med en slik tur også selv om dette ikke sto i det opprinnelige programmet.

Både Simena og Teimussa har store nekropoliser. I 1990 ble dette området deklarert som et spesielt verneverdig område for å beskytte det naturlige, kulturelle og geografiske verdien av Kekova-øya og dens omkringliggende kyst.

Den eldgamle byen Simena besto tidligere av to deler, en øy og en kyststripe på land.

På land står den sjarmerende fiske-landsbyen Kaleøy, og bygningene der er en blanding av gamle og middelalderske strukturer.

På toppen av byen ser man et slott, bygget av Knights of Rhodes. På innsiden av dette slottet finnes det minste amfi-teateret i Lykia. En ser også en lykiansk nekropolis med mange stående sarkofager, omsluttet av eldgamle oliven-trær.

På øya finnes det eldgamle ruiner etter Simena, som ble forvandlet ved et jordskjelv i 2. århundrede e.Kr. Halvparten av husene ble stående og trappene falt ned i vannet.

Den antikke byen Simena, som i dag kalles Kalekøy, var en liten kystby som var et strategisk bosted i Lykia fra det 4. århundrede f.Kr. og frem til i dag.

Her var vi med på en fantastisk båttur gjennom den fredede naturpark-lagunen ved Dalyan. Vi måtte ha to fiskebåter fordi vi var totalt 34 mennesker, og det var helt fantastisk, og vi storkoste oss i sola mens vi betraktet ruinene av den antikke byen Kauno og de vakreste klippe-gravene på den kariske kysten. Den antikke byen Kaunos grenser til de tidligere kongerikene Lykia og Karia.

Da vi nærmet oss Caretta-stranden, fikk vi mulighet til å kjøpe blå-krabber fra en båt, noen få kjøpte og satt og koste seg med det på båten. Rett etterpå åpenbarte den flotte Caretta-stranden seg, stranden som er det viktigste forplantningsstedet for Caretta-havskilpadden. Dette har jeg sett en tv-utsending om, så dette var stort å få komme hit!Og her fikk vi "fri" 1 time til soling og bading!! Jeg var ute i sjøen mesteparten av tiden, herlig!! Det var jo 32-33 grader på dagtid, så hittil hadde det vært fælt å se havet uten å få hoppe uti, jeg elsker jo å bade, men det må være i sjø, klor-basseng er ingenting for meg!

Efesos er en spennende gresk oldtidsby på vestkysten av lille-Asia, sør for Izmir. Byen ble anlagt av greske kolonister (jonere) ved slutten av 2. årtusen f.Kr. De fulgte etter karere og lydere og overtok den eldgamle kultus av en lille-asiatisk fruktbarhetsgudinne (den store mor eller Kybele)- som de kalte Artemis (lat. Diana).

Her kan det være på sin plass å ta med noen opplysninger om Maria (Guds mor) som jeg vil skrive mere om lenger nede. Maria har tidligere vært Kybele, (her må man ta inn begrepet om reinkarnasjon!)mor/kone til den døde/gjenfødte guden Attis. Under romersk styre ble den frygiske kybele blandet med den greske ARTEMIS. Kirkerådet i Konstantinopel i år 553 støttet dogmet om Marias "evige jomfrudom". "Jomfru renhet" er visstnok nærmere Guds "renhet".

I østlig tradisjon fortelles det også at Maria Magdalena reiste til Efesos sammen med Maria, Jesu mor, og døde her. Dette er nok kontroversiellt, for hun menes i vår tradisjon å ha levd og blitt begravet i Syd-Frankrike, men at hun har besøkt Maria der kan være mye mulig.

Her ble statuen av Artemis reist, og det er Artemis tempel som i dag kan sees og regnes som verdens syvende underverk.

Efesos var en handelsby med ry som hevdet seg gjennom hele oldtiden. I den hellenistiske og romerske tiden kunne byen måle seg med Aleksandria og Antiokia, og var også et viktig kultursentrum. Havnespørsmålet var imidlertid alltid prekært p.g.a den sterke oppgrunningen fra elven Kaystros, og derfor flyttet kong Lysimakhos, Aleksander den stores etterfølger, byen mot øst, mot fjellet Bulbul Dag, hvor hans stolte, 6 meter høye ringmur ennå sees i en høyde av opptil 350 m.o.h. I dag ligger det temmelig myrlendte ruinfeltet et godt stykke fra sjøen, med små spor etter de gamle havneanleggene.

Da Lysimakhos døde i 281 f.Kr, tilfalt Efesos selevkideriket, i år 190 kom byen under Pergamon og fra år 133 under Roma. Den var da allerede en storby og ble den egentlige hovedbyen i provinsen Asia fra år 129 f.Kr.

Efesos ble en del av Romerriket fra ca 133 f.Kr, og byens betydning vokste med sin strategiske beliggenhet som port til Lille-Asia og havneby med sjøforbindelser til hele Middelhavet. I tillegg til Artemis-tempelet ble byen berømt for sitt bibliotek og teater, det største i den antikke verden, og her ble det utspilt kamper med ville dyr.

Under de romerske keisere hadde byen sin glanstid, med en befolkning på kanskje opp til 300000 innbyggere. Neros hadde omsorg for å utbedre havneforholdene og han restaurerte det praktfullt bevarte steinteateret med plass for 24 000 tilskuere. Byens hovedgate skriver seg fra keiser Arcadius`s tid (ca. 400 e.Kr). Den er 500 m lang, med kjørebane helt dekket av marmor.

De religiøse festene i Efesos samlet flere ganger i året folk fra fjerne egner, særlig fra Asia. Karakteristisk er det opptrinnet som det fortelles om i Apostlenes gjerninger, hvor Paulus risikerer livet med sin preken. Det var for øvrig en sterk jødekoloni med egen synagoge i byen, og kristendommen fikk tidlig tilhold her.

Josef (??) og jomfru Maria bosatte seg i byen sammen med St. Paul, som bodde der i tre år, så her ble røttene til den kristne tid sådd.

Særlig interessant er Syvsovernes hule og den store gravkirken oppe i fjellet. På 500-tallet innviet keiser Justinian en veldig basilika til apostelen Johannes, som skal ha blitt begravd her.

Siden Marias, Jesu mor, iflg. Joh 19,27 bodde hos Johannes etter Jesu død, er også forestillinger om hennes siste dager knyttet til byen.

Efesos som åsted for jomfru Marias himmelfart nevnes første gang av pave Celestinus på 400 tallet, men det var først i forbindelse med den tyske nonnen Katharina Emmerichs visjoner på begynnelsen av 1800- tallet og den etterfølgende katolske ekspedisjonen på slutten av 1800 tallet , at Marias kapell, Panaya Kapula ("Jomfruens port") ble oppdaget av omverdenen. Det er i dag kjent som Meryem Ana og er et viktig valfartsmål.

Flere av apostelen Paulus første gjerninger som er nevnt i Bibelen finner også sted i Efesos. Apostelen Johannes betydning i byen finnes også å beskue i form av Johannes-kirken som ble oppført på 500-tallet. 

Byen ble tatt av goterne 263 e.Kr, de satte fyr på Artemis-tempelet, som ble restaurert, men endelig lukket i begynnelsen på 400-tallet.

I 431 kalte keiser Theodosius 2 sammen til det økumeniske kirkemøte her (striden om Nestorios), år 655 plyndret araberne byen, år 1090 tok seldjukkene Efesos, men byen ble snart gjenerobret av keiseren av Bysants, som i år 1308 tapte den til osmanene.

Efesos ble en del av Romerriket fra ca 133 f.Kr, og byens betydning vokste med sin strategiske beliggenhet som port til Lille-Asia og havneby med sjøforbindelser til hele Middelhavet. I tillegg til Artemis-tempelet ble byen berømt for sitt bibliotek og teater, det største i den antikke verden, og her ble det utspilt kamper med ville dyr.

Senere har Efesos kun vært et fortidsminne. I nærheten ligger nå turiststedet Selcuk.

DEN EFESISKE ARTEMIS

Den greske jomfruelige gudinnen, jegeren og tvillingen til Apollon, ARTEMIS, erstattet titanen Selene som månegudinne. Av de olympiske gudinnene som arvet karaktertrekk fra den kretiske modergudinnen, så ble Athene mer dyrket i Athen enn Artemis.

I Efesos ble en gudinne som grekerne assosierte med Artemis lidenskapelig æret, i et gammelt, ganske sikkert pre-hellensk ikon. Originalen var utskjært i tre, og hadde mange brystlignende utbulninger, noe som skulle vise hennes fruktbarhet (i motsetning til Artemis` jomfrulighet). På efeiske mynter bærer den mangebrystede gudinnen en murkrone (som en bymur), et trekk fra gudinnen Kybele.

Dette hellige stedet i Efesos er langt eldre enn Artemis-tempelet. Pausanias innså at Artemis` helligdom på stedet måtte være veldig gammelt. Han stadfester med sikkerhet at den var ganske mange år forut for den ioniske innvandringen, til og med eldre enn Apollos orakel-helligdom ved Didymi. Han sa at de prejoniske innbyggerne av byen var leleger og lydere.

Tempelbygget ble påbegynt av Kroisos, en rik konge av Lydia, og det tok 120 år å ferdigstille. Konstruksjonen ble satt opp på myrgrunn for å verne det mot framtidige jordskjelv. Artemis-tempelet ble raskt en turistattraksjon, og ble besøkt av handelsmenn, konger og sightseere. Mange av dem hylet Artemis i form av donasjoner av juveler og andre gaver. Prakten tiltrakk seg også mange tilbedere, og av dem dannet det seg en Artemis-kult. Tempelet var også respektert som tilfluktsted, en tradisjon som vi kan finne i myten om amasonene som søkte tilflukt der, både fra Herakles og Dionysus.

Tempelet ble første gang ødelagt i år 356 f.Kr. i en brann påsatt av en mann ved navn Herostratos, han hadde som hensikt å vinne seg udødelig berømmelse. Domstoler beordret at hans navn skulle fjernes fra alle skrifter, men mislyktes åpenbart. Uttrykket HEROSTRATISK BERØMMELSE kommer nettopp fra denne hendelsen. At gudinnen Artemis ikke selv beskyttet tempelet ble i legender forklart med at hun var alt for opptatt med å overvåke Alexander den stores fødsel, som skjedde samme natt. Aleksander tilbød senere å betale for gjennoppbygging av tempelet, men efeserne nektet.

Etter Alexanders død (323 f.Kr), ble tempelet bygd opp igjen, noe som tok rundt 100 år. Det ble brent ned igjen i år 262 e.Kr., denne gangen av innvaderende gotere, i flg. det Jordanes skriver i Getica. Tempelet ble gjennoppbygget en gang til, men nå hadde kristendommen fått fotfeste i byen, og tempelet mistet sin religiøse funksjon. Da Konstantinopel tok over makten, ble tempelets marmor brukt til å bygge katedraler og andre bygninger.

Stedet der tempelet har stått ble gjenopptaget av en ekspedisjon finansiert av British Museum i 1869. Flere artefakter og skulpturer fra det gjennoppbygde tempelet kan sees i British Museum i dag, men på den opprinnelige tempeltomten er det kun en søyle igjen fra selve tempelet.

Oldtidsbyen Afrodisias bærer navnet fra kjærlighetsgudinnen Afrodite. Et marmorbrudd lå like ved byen, og skulpturer fra Afrodisias var kjent over hele Romerriket. I dag ser vi rester etter en betydelig by som måtte gi tapt for jordskjelv og endringer i bosettingen.

Mye tyder på at Afrodite-navnet kommer av en sammensmeltning av en urgammel skaperkvinne og den greske guden Afrodite. Kvinner fødte nytt liv, og en lignende skaper-mor fant man også i de eldste periodene til Efesos.

Veksten i Afrodisias startet et par hundre år før Kristus, og fortsatte i Romertiden. Bygg fra nyere tid har blitt revet og flyttet for å avdekke mest mulig av byens tidligere areal. Her finner vi et stort stadion, teater, templer, bad og mye mer.

Teateret er det mest markante bygget ettersom store deler av tribunedelen er intakt. Et kraftig jordskjelv i det 4. århundrede e.Kr. endret vannveiene, og deler av Afrodisia ble oversvømmet. 300 år senere kom det et nytt jordskjelv, og ødeleggelsene var så omfattende at byen aldri klarte å reise seg igjen.

MERYEMANA er det tyrkiske navnet (sammen med MERYEM ANA EVI)- "Mor Marias hus) er en kristen og muslimsk helligdom på fjellet Koressos i utkanten av Efesos i Tyrkia (7 km fra Selcuk).

Det sies at Jomfru Maria skal ha blitt tatt med til dette stenhuset av evangelisten Johannes og skal ha bodd der frem til hun ble opptatt i himmelen.

Selv om huset ikke er offisielt anerkjent av Den Katolske kirke som en helligdom, er det blitt besøkt av både Paul IV i 1967, pave Johannes Paul IIi 1979 og pave Benedikt XVI i 2006.

I islam, er Maryam (arabisk for Maria) blant de få som er nevnt med navn (og eneste kvinne) i Koranen (og flere ganger enn i Det nye testamentet) som moren til en av de fremste profetene Isa (Jesus).

Det var svært viktig for min venninne og meg å komme hit, så etter lunchen etterat vi hadde besøkt Efesos, så spurte vi guiden om hun kunne hjelpe oss med å undersøke hvor mye det ville koste å leie en taxi som kunne kjøre oss opp på fjellet og vente der i ca. 1/2 time mens vi fikk gå inn i Marias hus, og om det var mulig for oss å forlate gruppen for så å bli forent med de senere.

Snakk om at tingene ble ordnet for oss!. Da guiden spurte på restauranten vi hadde lunch, så stillte de opp med privat sjåfør og bil til oss, og for dette skulle vi betale en slikk og ingenting!!

Vi gikk glipp av St. Johannes basilikaen, men dette var viktigere for oss.

Det var en flott tur oppover på fjellet, Tyrkia er et utrolig vakkert land, og da vi kom opp, hadde vi en halv time på oss. Det var mange andre turister der selvsagt, og en gruppe hadde en gudstjeneste på plattingen rett ved siden av huset med høy sang.

Jeg fikk anledning til å sitte her i dyp meditasjon, og jeg satt i en utrolig sterk innstrømming, jeg glemte både tid og sted, og venninna mi var borte da jeg gikk ut igjen. Jeg skulle så gjerne ha hatt mye lenger tid her, men dit skal jeg tilbake!! 

Det var ikke tillatt å fotografere inne i Marias hus, men jeg fant et bilde på internett (se ovenfor).

I Pistes Sofia sier Jeshua (Jesus):

"Der hvor jeg er, vil mine 12 disipler være, men Mariam Magdalena og Johannan (Johannes) og Jomfruen er over alle mine disipler og over alle mennesker som skal motta det uutsigelige mysterium. Og de vil være til høyre og til venstre for meg. Og jeg er dem, og de er meg!"

Maria dro sammen med bl.a Maria Magdalene, Josef o.a til Syd-Frankrike etter korsfestelsen til Jesus, de måtte flykte p.g.a forfølgelser. Maria dro senere langt opp i Tyskland og derfra dro hun på en lang reise til fots gjennom hele Europa.

Energi-linjer i naturen kan oppfattes på samme måte som kroppens meridianer, og mennesker plasserer ofte helligdommer på slike linjer. Med sin vandring har Maria vært med på å styrke energi-linjene i Europa, hun har så og si lagt lys ut. Marias pilgrimsreise var å gi Europa SJEL, Europa er et hellig landskap. Maria er på sjelens plan som Verdensmoder.

Maria gikk også igjennom Assissi i Italia, og et Minerva-tempelet på torvet der er til ære for henne, og dette tempelet er også Assissis hjerte-chakra.(Les om Assissi-turen annet sted på denne web-side).

Vi i Esoterisk Norden har besøkt flere av de stedene hvor Maria gikk, og i november 2012 skal vi også være med på et reisekurs til Tyskland med 4 dagers fordypelse i emnet VERDENSMØDRE I VERDENSKLASSE på Væksthøjskolen i Danmark før vi drar på busstur nedover i Tyskland. Der skal vi bl.a være med på darshan hos Mother Meera, som er et aspekt av Verdensmoderen (les om dette annet sted på denne web-siden). Vi gjør lysarbeide langs Tyrens Hjertelinje (les også om dette annet sted på denne web-side).

Ellers så samarbeider vi med Maria i Esoterisk Norden i vårt lysarbeide for jorden og menneskeheten.

Marias historie er svært interessant. I Geoffrey Hodsons okkulte dagbok: LYS FRA HELLIGDOMMEN, kan vi lese mye spennende om henne, bl.a: 

En av de mest særpregede trekk hos Maria er hennes fullkomne ydmykhet. Hun viser seg ikke og framtrer ikke i sin opphøyde glans som f.eks Adept-dronningen over englene (det embedet hun har nå).

Etter å ha vært mor til Jesus i hans virkelige fremtreden blant mennesker og hans oppnåelse av adeptskap mens han bar sitt legeme, oppnådde hun selv adeptskap, tok 5. innvielse i de egyptiske mysterier, hvor hun ble utdannet i deres kaldeiske form, som kvinne, d.v.s i et kvinnelegeme (det er vanlig at man er i et mannslegeme i den inkarnasjonen man tar 5. innvielse).

I de dagene var prøvene meget harde, særlig for begynnere, selv for menn, men hun gjennomgikk dem alle med glans,ja, satte seg nesten ut over dem i stedet for å være underkastet dem. Hun ble da en av jordens adepter.

Maria forlot helt og holdent menneskeriket og inntrådte i Engle-hierarkiet av disse Guddommelige Vesener, for ingen av dem har forsvunnet, men er inkarnasjoner av det Guddommelige Moderskap.

På denne turen skal vi også besøke stedene til HILDEGARD VON BINGEN- en bemerkelsesverdig modig kvinne, den 9.10.2012 ble hun utnevnt av Paven som den 4. kvinnelige verdenslærer i den katolske kirke.

900 år har gått, og hvilken bedrift å ikke gå i glemmeboken etter så mange år! Hildegard var med til å sette ting i gang i middelalderen og hun inspirerte mennesker dengang som hun også gjør nå.

Sjiktene med kalsiumkarbonat ligger som trinnformede bassenger i landskapet, derav navnet PAMUKKALE, som betyr "bomullsslott", og som står på UNESCOS liste over verdens natur og kulturarv. Her forenes natur og kultur på en enestående måte. De legende kreftene til vannet fra de varme kildene som renner over de snøhvite kalksteinsterrassene, ble verdsatt av både grekerne og romerne, også av Kleopatra!!

Vi bodde på et fantastisk termal-hotell hvor vi boltret oss i 50 gr. varme-basseng med vann + jern fra de varme kildene. Flere besøkte også Dr. Fish- fotbad med fisker som spiste opp hard hud o.l, men det fristet ikke meg, foretrekker vanlig fotpleie!!

Her fikk vi se hvordan alle slag tepper knyttes, "ull på uUll", "bomull på bomull", "silke på silke" osv, og det var veldig interessant, men teppene var dyre.......

På turen videre var vi innom gull-fabrikk og skinn - fabrikk, og det ble jo litt handling!! Masse nydelige ting, men rådyrt!!

Tilbake mot Antalya igjen kjørte vi igjennom de mest frodige landskap, til og med bomull dyrkes her, og det var en stor opplevelse å kjøre langs de fasinerende Taurus-fjellene- flere steder minnet det meg om Valdres-flya.

En slik reise kan jeg anbefale på det sterkeste, vi reiste med RSD Reise Service, Deutschland,bodde på 5-stjerners hoteller, flere ganger fikk jeg en hel suite for meg selv, fantastisk flotte buffeter med all slags mat, fantastisk dyktig sjåfør og universitetsutdannet guide, som kunne det meste + mere til , og reisefølget - vi var 32 stk på denne tema-turen var bare helt max, flotte mennesker alle sammen!