KELTERNE

ARTIKKELEN ER SKREVET AV ARNHILD YALENA ROB I JANUAR/FEBRUAR 2018

En stund etterat vi hadde kommet over boka, Det norske Pentagram av Harald Sommerfeldt Boehlke, og vi satt med vidåpne øyne og sinn og studerte denne, allerede da sa min venninne og samarbeidspartner, INGER HAAS,at "Irland kalte på henne!" Det sto der beskrevet noe om St. Patrick som interesserte oss!

Sommeren 2016 var vi og gjorde lysarbeide på en liten forblåst øy, Sandsøy, på Vestlandet, og på veien hjemover skulle vi besøke øya Selja, hvor den irske prinsessen drev i land og ble senere funnet av Olav Tryggvason, og hun ble Helgen i Norge. Men skjebnen ville det annerledes, vi kom ikke dit p.g.a omstendigheter som inntraff.

Men vi vet jo det, at det er alltid grunner til det som skjer, tidspunktet dengang var ikke riktig, men nå som vi har vært i Irland, kan vi når som helst dra dit!

Våren 2017 sa Inger; "Vi må en tur til Irland!", og vi begynte da research og forberedelser til en slik reise. Vi ble ganske fort forbauset over alt det spennende som dukket opp, vi visste jo nesten ingenting om Irland fra før.

Så i denne fortellingen om vår reise til Irland, så begynner jeg først med det jeg har funnet ut om kelternes historie. De har fasinert meg, og jeg vet at jeg har vært kelter i en tidligere inkarnasjon. Jeg trodde at deres helligste sted var på øya IONA, nord for Skottland, men jeg hadde mye å lære!

De første filmene vi fant på You Tube opplyste om at kelterne opprinnelig kom fra Sentral-Europa, et område øst for Rhinen og nord for alpene, land som i dag kalles for Bavaria og Bohemia.

De var bønder, modige og krigere, og grupper av de reiste ut og fant seg områder å bosette seg i. De spredte seg ut i alle retninger, inn i Frankrike og Spania i vest, til Irland og Storbritania i nord, til Italia i syd og inn til Hellas og Tyrkia  øst.

Fra 450 f.kr til 250 f.kr, var kelterne de mektigste folk i Europa. Historikere er ikke helt sikre på når kelterne først kom til Irland, men det var trolig ca 300 f.kr.

De var ikke de første som bosatte seg i Irland, Irland har vært bosatt helt siden ca 6000 f.kr.

Vi fornemmer at det er en forbindelse mellom vår reise til Syd-frankrike i 2016 og denne reisen til Irland i 2017. Langedoc-området, spesielt Rennes le Chateau, er jo en gammel keltisk by.

Da vi dengang satt i Djevel-stolen/Isis-stolen og mediterte, så satt vi i en direkte linje med Orion over oss. Vi så også Orion på kveldshimmelen kvelden før.

Vår research etter Syd-Frankrike turen i 2016, førte oss til DAGON-FOLKET  i Liberya. De hevder å ha hatt kontakt fra stjernen SIRIUS B for tusenvis av år siden, og det de mottok av visdom da, praktiseres til dags dato!

Orion er jegeren, og Sirius er jegerens hund (se beskrivelse av Syd-Frankrike reisen vår på denne web-side).

Vi fant også ut at himmel-legemene var "manifestert" ned fysisk i området vi arbeidet i på denne reisen!

I vår research rundt Irland-reisen, har også DAGON-FOLKET blitt nevnt i flere filmer vi har sett, så det er virkelig en sammenheng her!

Det var kelterne som la ned pentagrammet over Sør-Norge, samtidig med at kristendommen ble forsøkt innført i Norge over en 200 års periode. Her henviser jeg igjen til H. S. Boehlkes spennende bok "Det norske Pentagram".

I en annen film om kelterne, ble det opplyst om at kelterne opprinnelig kom i denne ruten; Fra Russland, Ungarn, Østerrike, Tyskand, Syd - Frankrike, og det stilles spørsmål om det muligens var i år 1000 f.kr at de ankom til Irland.

De reiste sjøveien, og språket deres ble derfor et meget blandet språk. Det er vel galisk som er etterlevningene av dette språket i dag.

En lokal kunstner, Richard Moore, oppdaget at BOINE VALLEY er et område som ligner på THE HIGH MAN, og han har utpekt steder som tilsvarer forskjellige kroppsdeler i denne High Man, f.eks at MILLMONT er "the bright knee of Orion" og byen ARDEE er "pannen".

THE HIGH MAN henviser til jegeren Orion, og denne står rett over dette område, og det gjør også NORDSTJERNEN!

Før-keltisk kultur ble dannet i tidlig jernalder (1200 f.kr-400 e.kr) i det sentrale Europa.

I senere jernalder (La Tene-perioden) hadde kelterne eller den keltiske kultur strukket seg ut over et omfattende landområde; så langt vest som Irland og den iberiske halvøy, så langt øst som Galatia (sentrale Anatolia i dagens Tyrkia), og så langt nord som Skottland.

AV NOEN HAR KELTERNE BLITT KALT EUROPAS INDIANERE!

Opp igjennom århundrene har de blitt utsatt for hensynsløs undertrykking, forfølging og regelrette politiske folkemord, som f.eks ved Oliver Cromwells "endelige løsning for Irland, og de beryktede "utrenskningene" i det skotske høylandet". Det hele startet med Julius Cæsars massakrer av befolkningen i Gallia på 50 tallet f.kr.

Språket deres har inntil nylig vært forbudt ved lov, og under Victoria-tiden ble språket bokstavelig talt banket ut av de keltisk-talende barna.

Gjennom ulike assimilerings-tiltak har politikerne forsøkt å utrydde deres særegenhet. De ble, som de amerikanske indianer-reservatene, trengt ut til de vestligste utposter i Europa (Irland, Wales, Cornwall, Bretagne, Galicia) 

Gjennom ulike assimilerings-tiltak har politikerne forsøkt å utrydde deres særegenhet. 

Kelterne endret levesettet i Irland. De bragte med seg nye livsmønstre og nye ferdigheter, spesielt det å lage verktøy og våpen av jern, og de introduserte det distingverte keltiske språket.

Fra ca år 450 f.kr og fremover kalles Den keltiske jernalder. De keltiske vaner og tradsjoner overlevde uforstyrret inntil Vikingene begynte å invadere fra år 800. Kristendommen ble innført i år 432 av St. Patrick.

Utvidet research har blitt utført i Irland i.f.t kelterne, så masse detaljerte oppysninger finnes.

Kelterne var høye, hadde lys hud med blondt eller rødt hår. De brydde seg veldig om hvordan de så ut, og de brydde seg om håret. Vanligvis hadde både menn og kvinner langt hår.

De var glade i ornamenter og smykker, og de brukte kosmetikk. De brukte fruktsaft til å male øyebryn og en urt kalt ruaim som rouge til kinnene. De var også nøye med personlig hygiene, de vasket og badet seg, og de brukte oljer og søte urter til å smøre på kroppen etter et bad. De brukte store badekar laget av tre, og vannet ble oppvarmet av varme stener.

De var opptatte av figuren, de forsøkte å ikke bli for tykke eller stormagede. De farget også håret, d.v.s de vasket håret med sitron-vask for å blondere det. Noen fjernet barten, andre hadde et kort skjegg. De edleste barberte kinnene, men lot mustasjen vokse fritt, slik at den dekket hele munnen.

De kledde seg med enkle, men fargerike klær, av lin og ull. Både menn og kvinner brukte tunikaer, og over disse noe som ble kalt brat, som de festet med nåler og brocher.

Sko og sandaler ble laget av lær og knyttet med lisser.

Smykker som ringer og armbånd, laget i bronse, ble brukt av både kvinner og menn.

På den tiden kelterne kom til Irland, så var store deler av landet dekket av eike-skog, men hadde store områder hvor de kunne dyrke og ha dyrene sine. Det fantes masse elver og vann.

Ca 50 "hilltops" finnes i Irland, med graver rundt det hele på utsiden, de kalles Hillforts.

Disse ble brukt av kelterne, og de var trygge og sikre steder å være på når de var i fare.

Det antydes at disse stedene også ble brukt som rituelle steder når de skulle ha sine seremonier. 

Kystlinjen ble forsvart av kelterne. De bygde ca 250 fort, og også noen i innlandet, helt uframkommelig å ta seg hit, på toppen av fjell (minner veldig mye om katharene!)

Det stilles spørsmål om dette var samlings-plasser når folk var i fare?  Eller følte de seg nærmere gudene i tåken og skyene? 

Dette er ubesvarte spørsmål, og en del av mysteriet rundt kelterne.              

En av de mest kjente stedene er HILL OF TARA, og her var vi på vår reise. Dette stedet er letttilgjengelig, og har ikke blitt bygget for å forsvare noe, men kalles et CELTIC ROYAL SITE, et senter hvor store seremonier ble holdt.

TARA var allerede et hellig sted når kelterne ankom til Irland. The Mound of the Hostages har vært et steinalder-begravelsessted helt tilbake til år 2000 f.kr.

I det keltiske Irland fantes det ca 150 kongedømmer. Innenfor hvert av disse var det 4 grupper: kongen og hans familie, nobilitetene, frie menn og ufrie menn.

Kongen ledet folket i krig og representerte de i fredstid.

Nobilitetene eide land og var krigere, men druidene, poetene og noen av håndverkerne tilhørte også denne gruppen.

De vanlige frie, var hovedsaklig bønder, og under dem var de ufrie/slavene.

Flere slike grupper allierte seg med hverandre, de laget en lokal provins som igjen var regjert av en enda høyere konge.

Familie-gruppene besto av 4 generasjoner.

Å sende barna ut til oppfostring hos andre var et viktig aspekt av det keltiske livet.

Dette førte til tette bånd mellom forskjellige familie-grupperinger, og fungerte som en forsikring om fred imellom de forskjellige gruppene.

Dette var derfor en viktig del av den politiske strukturen. Oppfostringen ble betalt for med landområder og kveg, og prisen varierte i.f.t rang. Det var dyrere for jenter, fordi de ble betraktet som mer vanskelige.

Barna til de noble familiene ble omhyggelig utdannet, guttene ble opplært i riding, svømming og bruk av våpen. Jentene ble opplært i sying og brodering.

Barn av lavere rang ble opplærte til å arbeide med jorden og i husarbeid.

Fosterforhold endte enten ved død, kriminalitet eller giftemål.

Det var store forskjeller i hva fosterbarna ble gitt å spise. Statusen var bestemmende, alt var regulert ved lover. 

Kongen ble valgt ut i fra visse kriterier; han måtte være fra den kongelige gruppen, ikke ha noen deformiteter eller andre skavanker som kunne hindre ham i å være en god kriger, eller ha noe som kunne gjøre at folk lo av ham, og faren og bestefaren måtte ha vært adelige.

Kongen var en veldig viktig figur i det keltiske samfunn. Han var ansvarlig for forhandlinger med andre konger, men det var ikke han som laget lover eller opptrådte som dommer. En god konge ville forårsake at avlingene ble gode, sjøen og elvene ville være fulle av fisk, menn og dyr villle være i stand til å avle godt, og det ville være godt med mat. Hvis kongen ikke var god, ville det være krig og elendighet.

Det var slaver i noen hushold, men ikke så mange. De var hovedsaklig gisler tatt i krig og som ble holdt som tjenere i adelige husholdninger, og de måtte gjøre grovarbeid. Det har blitt funnet lenker i utgravninger, og en tror det har vært handel med slaver.

St. Patrick ble fanget av Niall of the Nine Hostages og solgt som slave i Antrim.

Brocessa, mor til St. Briged, var en kvinnelig slave.

En slave var verdt en pris av 3 kyr.

De gamle irsk keltiske lover ble kalt BREHON LAWS, og de ble brukt i den ene generasjonen etter den andre, og ble muntlig overlevert av poetene, og endelig nedskrevet i det 7. århundrede.

En måtte gi en kompensasjon hvis man utøvde skade på noen andre - dette kaltes "honour price".

Kvinner hadde en viktig rolle i det keltiske samfunnet. De hadde rett til å eie og arve eiendommer. Dronninger og gudinner var viktige figurer i keltiske historier.

Queen MAEVE kan ha vært en fruktbarhets-gudinne, men hun ble kjent som en kriger-dronninng, slik som TAIN BO CUAILGNE. En annen gudinne var MACHA.

Kelterne hadde et liberalt syn på ekteskap. Selv om det var mest vanlig å ha bare en kone, så var det unntak, og en mann kunne ha en "chief" kone og en "second" kone. Hvis et par ikke passet sammen, så kunne de bli skilt uten noe problem, og det er kjent at man kunne gifte seg for bare 1 år. Giftealderen var 14 år for jenter og 17 år for gutter.

Kelterne var stolte, modige folk, raske til å forsvare sin ære og med en krigersk ånd.

"The whole race is madly fond of war, high spirited and quick to battle".

De avgjorde ofte ting ved "Single Combat".

Hver side valgte sin modigste kriger, og de kjempet hverandre til en av dem døde.

Kelterne kuttet hode av sine fiender som de hadde vunnet over på slagmarken, hodene var spesielt hellige, fordi de trodde at sjelens sete var i hodet. Deres fienders hoder ble båret hjem som trofeer, og ble ofte ofret til gudene.

Sverd og spyd var de mest vanlige våpenene, og de brukte også skjold. De gikk nakne ut i krigen, hadde bare på seg et lendeklede.

Noen ganger deltok kvinnene i krigene,mange var like flinke som menn med våpen. De var aggresive og glade i krangler, og de hadde skarpe øyne.

Ringfort lå over hele landet, det var ingen byer eller handelsteder. Keltiske samfunn var ikke et likestilt samfunn, og mye av det tunge arbeidet ble utført av slaver eller de av lav rang.

De hadde mye kyr, og de var verdifulle for dem. De ble holdt hovedsaklig pga melken mer enn kjøttet, med det var det viktigste matforådet. De holdt også griser, og det var svinekjøttet som ble servert når de holdt fester. Grisene var langsnutet, tynne, muskulære og aktive, og var alltid klare til å angripe. Fisk var også en viktig del av kostholdet.

Kelterne hadde kanoer, og det var lettere å reise på vann enn på land. Jakting var en mektig sport, og de beveget seg mer til fots enn på hesteryggen. De hadde ulvehunder, og de fanget også fugler.

Mesteparten av husarbeidet ble utført av kvinner. De brukte håndkverner for å male korn. Melk, ost og kjøtt var det viktigste kostholdet. De spiste ikke så mye brød, men hadde grøt til frokost. De spiste også ville bær og grønnsaker. Epler var det eneste de dyrket frem. De kokte mat over åpen ild.

De vevet stoffer av ull og laget tunikaer. De var glade i fargerike klær, så de farget stoffene.

Kelterne tok godt vare på de som var syke. Iflg loven, så måtte en som hadde skadet en annen person, ta denne personen inn i sitt hus og se etter ham helt til han var helt frisk.

Når det var fest, så satt de i en sirkel i.f.t rang ved siden av høvdingen. The champion fikk det beste kjøttstykke e.l. Det ble ofte kjempet over dette.

De likte å hygge seg foran bålet om kvelden, spise og drikke, prate og synge. Fester for å feire spesielle anledninger kunne vare i flere dager. 

Dikt og historie-fortellinger var en viktig del av deres liv, og kveldene kunne tilbringes rundt bålet mens de lyttet til fortellinger om konger og krigere, kamper og triumfer.

Det fantes ingen skrevne dokumenter, så derfor var den eneste måten å lære noe på, var å lytte til historiene og poesien.

Kunnskapen ble gitt videre fra en generasjon til en annen.

En mann måtte studere i mange år for å bli en poet, fordi han måtte lære alle de tradisjonelle historiene og poesien utenat. Men poetene var veldig respekterte i samfunnet. De reiste rundt og besøkte forskjellige noble familier, underholdt dem og bragte dem også nyheter fra resten av landet. De laget også nye dikt, og folk var ofte redde for at et dikt ville bli laget om dem, og som kunne gjøre dem til latter for andre.

Kelterne drev mye med utendørs sport, f.eks løping, hopping, ballspill og sjakk.

De elsket musikk, og ingen anledning eller feiring var det foruten. De forsto hvor mye musikk kunne påvirke følelser og emosjoner.

En 2m lang trumpet, laget av bronse, har blitt funnet i en uttørket innsjø.

Trompeten ble mest sannsynlig brukt under seremonier, til å signalisere med under kriger eller for å markere ankomsten av en viktig person.

De tidligste skriftene i Irland er fra ca 300 e.kr.

OGMIOS er den keltiske guden for skriving, og skriften kalles OGHAM, og var ikke skrevet på papir, men var karvet i stein eller tre.

Inskripsjoner på steiner begynner nederst og går til toppen av steinen, og hvis nødvendig, så fortsetter det nedover på den motsatte siden.

De oppreiste steinene ser ut til å ha blitt brukt som gravstener, minnetavler eller som grenser  for landområder. Vanligvis står det bare navn på stenene.

SAMHAIN - vinter, november, desember og januar

IMBOLC - vår, februar, mars og april

BEALTAINE - sommer, mai, juni, juli

LUGHNASA - høst, august, september og oktober

Fordi kelterne trodde at lyset oppstår i mørket, så begynte det keltiske året med SAMHAIN- festivalen, når vinterens mørke var i anmarsj.

Selv om det nye året begynte om vinteren når naturen dør, så spirer det nye livet i jorden. På samme måte som den nye dagen begynte ved midnatt dagen før, så ble keltiske festivaler markert om kvelden for den aktuelle datoen.

SAMHAIN - kalt OICHE SHAMHNA  i dag, da var portalene åpne til den andre verden, og folk kommuniserte med sine forfedre. Dette var natten da ånder og naturvesenener var borte, og puca eller hestemannen reiste ut.

Iflg en herlig irsk tradisjon, så soper folk gulvet og holder liv i peisen for åndevesener som reiser forbi. 

I kristendommen ble denne festivalen kalt for HALLOWEEN - en minnedag for de avdøde.

IMBOLC - Dette er et veldig gammelt ord, "ewe-milk", og kommer fra fødselen av lam. Det markerer voksesyklusen hvor dyr blir født og når fruktbarhetsgudinnene våkner for å overvåke fødselen av lam og kalver, for å forsikre seg om stadig tilførsel av melk.

ST. BRIGHID (BRIGID) av KILDARE ble en del av denne fertilitetskulten, og ennå blir hun æret som vår-gudinnen.

Mange slike tradisjonelle vår-sedvaner blir fortsatt ivaretatt i Irland, f.eks veving av St. Brighid`s halm-kors som henges opp i kjøkkenet og i meierier.

BEALTAINE - feires i begynnelsen av sommeren når avlingene blomstrer i solens varme. Ankomsten av sommer markerer den lyseste årstiden og ble feiret med bålbrenning av kelterne. Dette var en oppgave for druidene i gamle tider.

LUGNASA - høst-festival, markerer fruktbarheten av jordens grøder som nå er klare til å bli høstet. LUGNASA betyr "LUGH ASSEMBLY" og er kalt for LUGH, som var den høyeste av gudene. Denne festivalen ble feiret med sammenkomster og moro. Dette var dagen da folk tok den lange klatringen opp til fjelltoppene for å ære innhøstnings-guden.

Høye fjell som CROUGH PATRICK, som den ble hetende etter at kristendommen ble innført, og MOUNT BRANDON i Kerry, var spesielle steder som folk dro på pilgrimstur til etterat kelterne ble kristnet.

Denne festivalen, nå feiret siste søndag i juli, er kjent under forskjellige navn i Irland; GARLAND SUNDAY, REEK SUNDAY at CROUGH PATRICK, FROCHAN SUNDAY.  

Etterlivet var en viktig tro blant kelterne. De følte at de døde aldri var langt av gårde. Kremasjon var vanlig, de trodde nok at ilden renset og slapp ånden fri, slik at den kunne reise til etter-livet.

Før og rundt Kristi død, så ble begravelser holdt i "ring-barrows", små hauger omringet av en jordring, noe som kan sees/finnes rundt omkring i Irland.

Etter kristendommen ble innført, så ble begravelses-skikkene mer lik de vi har i dag.

Noen av de mest varige keltiske tradisjonene er relaterte til døden.

Å våke over en avdød er fortsatt helt vanlig i Irland.

Venner og familie kommer på besøk og ber ved siden av den døde personen, og blir der hele natten mens de holder den avdøde personen med selskap på dennes lange reise inn i etter-livet.

Kelterne ærer deres avdøde ved å åpenlyst vise sin sorg. Sørge-konene sørget sammen med de pårørende mens de leste opp den avdødes livshistorie og alle de gode tingene vedkommende hadde oppnådd.

Kelterne fra LA TENE perioden var vidunderlige kunstnere. I Europa etterlot de seg en arv av rikdom og skjønnhet. Krigerne bar flotte og dekorerte sverd og skjold. Både menn og kvinner bar personlige ornamenter, ringer og utsmykkede hals-ornamenter, kjent som torcs. Det er abstrakt design, som har sin opprinnelse fra eike-skogene i Europa

Kelterne var preget av spillet mellom lys og mørke, siden de bodde i de store skogene. De var så vant med å leve med mystiske skygger som endret seg, noe de dro med seg inn i kunsten.

En gresk poet har beskrevet dem slik:

"THEY SPEAK IN RIDDLES, HINTING ON THINGS, LEAVING MUCH TO BE UNDERSTOOD".

Kunstnerne arbeidet mest i bronse og gull. Jern ble også mye brukt til å lage dagligdagse ting, som f.eks kniver.

Kelternes kunst vokste og forandret seg opp gjennom århundrene. Kristendommen brakte nye momenter og nye kunnskaper som ble blandet med den gamle keltiske måten.

I metall-arbeid, i stein og i maniskripter blomstret den kristne keltiske kunsttradisjonen, og i det 8. århundrede ble slike mesterverk som ARDAGH CHALICE, THE BOOK OF KELLS og de fantastiske høye korsene.