I løpet av bronsealderen (1800-500 f.kr) blir bronsen den nye verdimåleren for nordboere. Store, iøynefallende gravhauger forteller om en endret samfunnsstruktur med høvdinger som kan kreve arbeidsplikt av sine undersåtter.
Trolig fungerte disse høvdingene også som offer - prester ved de store solvervs - festene som ble feiret ved de hellige bergveggene.
Nest etter helleristningsfeltet på Austre Åmøy er det vannskurte helleristningsberget på Fluberget. Her finnes det ca 170 ristninger av båter, solsirkler, spiraler, fotsåler, hender, rammefigurer (åkerteiger), adoranter (menneskefigurer med oppstrakte armer som i tilbedelse) og skålgroper som bronsealdermennesker har ristet inn i bergveggen med skarpe og harde gjenstander.
Dette feltet ble oppdaget av konservator S.A Buch ved Stavanger Museum i 1878. Figurene er nå trukket opp med rød fage da rester etter rød jordfarge ble funnet i ristninger i Østfold, og slik rødfarge trolig har vært nyttet for å markere tegningene også ved andre felt.
Siden alle bergtegninger befinner seg på sør og sørøstvendte svaberg og knauser (mot sola og soloppgangen), midt i, eller i utkanten av eldgammelt åkerland, er forskerne enige om at ristningene var en del av våre forfedres religiøse kult, som hadde som oppgave å gi fruktbarhet fra åker, eng og sjø til bronsealderens jordbruksbefolkning.
Kanskje fant de viktigste festene sted i forbindelse med solvervene jul og midtsommer når sola snudde - eller i forbindelse med vårtegnene når naturen varslet ny vekst og grotid - og om høsten når grøden var i hus.
Arkeologen Geir Sør - Reime har undersøkt hvordan australske naturfolk har brukt og tolket bergtegninger like fram til vår egen tid. Ut fra dette mener han å kunne si at helleristningene ble oppmalt før festen begynte slik at gudene kunne finne frem til det hellige berget med sine skip. Så ble menneskene tilkalt med lyden fra bronselurene som ble gjemt bort ved myrer og oppkommer mellom hver gang de ble brukt.
De ulike storfamiliene eller stammene bragte med seg sine gifteferdige gutter og jenter til den store vårfesten, for da skulle de festes til en fremtidig make fra en annen stamme.
Fra andre land vet vi at unge jenter ble ofret ved slike fester, som en bønn til gudene om at menneskene ønsket fruktbarhet fra åker, eng og sjø - hos folk og fe.
Festens høydepunkt var et drama som illustrerte kampen mellom det vonde og det gode i tilværelsen.
Flere båter ble trukket opp på en slette. Kvinnelige dansere utførte akrobatiske øvelser oppi og omkring båtene mens soldater, prydet med flotte hornhjelmer og utstyrt med bronseøkser (gudenes fremste våpen), besteg "gudenes" båter og gjorde seg klar til å forsvare dem mot vondemaktene som angrep dem, representert av andre menn utstyrt med sverd - dømt til å tape symbolstriden - som ble utkjempet til lyden fra bronselurens dype og ensformige toner.
Slik kom verden i gang igjen etter vinterdvalen - og de gode kreftene ble gitt et forsprang symbolisert også gjennom pløying av en nærliggende åkerteig, der arden ble trukket av okser før jorda ble isådd frø. Deretter foregikk velsigningen av de unge som skulle giftes bort og føre menneskeslekten videre.
Helleristningsberget ble oppfattet som møteplassen mellom mennesker og guder. Menneskenes offer og seremonier var nødvendige for å holde livshjulet igang. Gjennom festene ved det hellige berget trodde menneskene seg i pakt med gudene og i styringen av tilværelsen.
75% av alle bergtegningene i Rogaland forestiller skip. Også på Fluberget er båttegningene i flertall. Himmelen ble betraktet som et stort hav der den mektigste guden, SOLEN, selve livgiveren, fraktes over i en båt - om dagen synlig for menneskene, om natten gjennom underverdenene, usett av menneskene. Ved morgengry entret solguden sin dagbåt, og ved solnedgang gikk han over i sin nattbåt - og slik styrte han også de skiftende årstidene som fulgte etter hverandre i oversiktlig regelmessighet.
De mange sirkelfigurene tolkes som symboler for sola som seiler på sin skipsvogn over himmelhvelvingen.
Også fra Babylonia og Egypt kjennes magiske forestillinger om gylne solskiver i gull og bronse som ble båret på et kultskip rundt åkeren om våren. Skipet symboliserer den kraften som måtte til for å gi sola fart over og under himmelbuen slik at natt og dag ble skapt.
For et sjøreisende folk var det naturlig å sammenligene denne kraften og farten med skipene.
Som navnet på offergropene antyder, er disse små gropene i fjellet laget for at en der kunne ofre f.eks smør til solguden.
Så seint som på 1800- tallet ble det nemlig smurt smør i disse gropene flere steder i Norge fordi "det var gammel skikk", forklarte de som gjorde dette. Noen mener også at det ble plassert fett i disse gropene, slik at en f.eks i fornindelse med vintersolvervsfesten kunne opplyse hele berget og således gi solguden signaler om at det var mye sol og mye varme en nå ønsket seg framover mot vår og sommer.
Fluberget er det største helleristningsberget ved Hafrsfjord, og det ligger sentralt for bygdene Madla, Sola, Randaberg, Hetland og muligens Klepp, og har trolig fungert som selve Domkirken for Nord - Jæren i gammel tid.
Bydelen jeg bor i, er den bydelen som er rikest utstyrt med helleristningsfelt, og vi finner bergtegninger også på Aubeberget, Friheim og ved Københavnerbukta.
HELLERISTNINGER FRA BRONSEALDEREN (ca. 1800-500 f.kr.)
Disse helleristningene ble oppdaget i 1879.
Det er i dag synlig 170 figurer og 80 groper.
Ristningene finnes i flere felt på den sørvendte bergveggen og oppe på fjellet mot nord.
Det er flest figurer i søkket midt på fjellets sørside, som kalles "Solalteret".
HAR FLUBERGET VÆRT ET RELIGIØST SAMLINGSSTED?
Fluberget er det største helleristningsfeltet for hele Nord - Jæren.
Det kan ha vært et religiøst samlingssted for hele Nord - Jæren.
Disse ristningene er laget over lang tid av folk som drev jordbruk i området.
De har sammenheng med kulthandlinger som skulle sikre grøderikdom.
Solen var en forutsetning for å kunne oppnå gode avlinger.
Derfor er det ikke overraskende at solen sto i sentrumr for fruktbarhetskulten.
FIGURER OG TOLKNINGER
Båten er det vanligste motivet på helleristningsfeltene fra bronsealderen.
Her finnes den i ulike varianter.
De loddrette strekene på relingslinja kalles mannskapsstreker.
Båten har en sentral plass i mange religioner.
Himmelen ble sett på som et stort hav som den mektigste guden seiler over i båten sin.
Sola er bilde på himmelguden som skaper natt og dag, årstid og grøde.
FOTSÅLER OG HENDER
symboliserer selve guddommen, som en ikke måtte avbilde.
Avtrykk av føttene og hendene til guden kan ha vært et ønske om at han måtte komme og gi folk velstand og lykke.
Y-FORMEDE FIGURER forestiller kanskje mennesker som strekker hendene mot og tilber det guddommelige.
SIRKLER, RINGER OG SPIRALER
tolkes som soltegn.
Når symbol for solen ble hogget inn på berg kunne det være et ønske om å påkalle solen eller for å binde solkraften til det beste for menneskene.
SKÅL - GROPENE
regner noen ble laget for å samle offer som f.eks blod,vann, smør, korn og frø.
Andre mener de er symbol på det kvinnelige kjønn som tar i mot sæden fra himmelens mannlige guddom, det livgivende regnet.
RAMME OG GITTER - FIGURENE
er det ingen som har klart å tolke ennå.
BRONSLURENE FRA REVHEIMSMYRA
i Revheimsmyra, 200 m sørøst for Fluberget, ble det i 1894 funnet to lurer av bronse.
De kan ha vært brukt under seremonier ved Fluberget før de ble ofret i myra.
Lurene er godt bevart og kan spilles på den dag i dag.
De er nå utstillt på Arkeologisk museum i Stavanger.