HVA SKJER I EN VINDUSKARM MED POTTEPLANTER?
Utdrag fra Vekstprosesser i planteriket av G. Hodson ved Arnhild Rob
”Man kan se et stort antall submikroskopiske, eteriske vesener som beveger seg rundt omkring de voksende planter. De er eterisk synlige som lysprikker som svever rundt stenglene og passerer inn og ut av den voksende planten. De har krefter nok til å heve seg opp i luften til en høyde som svarer til plantens. De absorberer noe fra atmosfæren og går inn i planten og tømmer det ut der. Denne prosessen er vedvarende, og disse små vesener er fullstendig selvopptatte. De er selvbevisste nok til å ha en uklar fornemmelse av velvære og til å føle hengivenhet for planten. De betrakter planten som deres eget legeme. Bortsett fra dette har de ingen bevissthet.
Under absorberingsprosesssen utvider de seg og ligner på lysviolblå/lilla kuler på 5 cm.
Når de har utvidet seg så mye som de er i stand til, så vender de tilbake til planten, går inn i den og begynner å uttømme det stoffet eller den livskraften som de har absorbert.
Den naturlige eteriske vitalkraft som utgår fra planten når opp til ca. 60 cm over dem, og også andre små vesener leker og danser i denne vitalkraften. De kastes opp og ned i denne kraftstrømmen, og de fryder seg.
For det eteriske syn ser de ut til å være ca.1/2 cm høye, men begge arter må være miskroskopiske sett fra den tette materiens synspunkt.
De små naturånder innskrenker ikke deres aktivitet til en enkelt potteplante, men de svever omkring fra den ene skålen til den andre”.
ESKILD TJALVE er en annen dansk esoteriker som kan se og som kommuniserer med devaer. Han har bl.a utgitt 2 meget vakre bøker med egne tegninger av devaer han ser og hva de formidlet når han var i kontakt med dem.
Som avslutning vil jeg sitere fra boken;”Devaer, naturåndernes og englenes verden” (s.130) hva Solengelen formidlet til ham, men først vil jeg si litt først om hva en solengel er.
Solengelen er et lysvesen som lever et liv i symbiose med menneskets sjel. Den gir engleimpulser til mennesket, energier som mennesket ikke ville kunne dra inn direkte av seg selv ved sine egne legemer.
Solengelen har utviklet seg i engleriket i dette rikets særlige vibrasjoner, mennesket har hatt en annen vei. Mennesket skal føres til å kunne betre engleriket på et tidspunkt etter endte inkarnasjoner, og det er igjennom symbiosen med solengelen at vi får vist veien til at dette kan la seg gjøre. Solengelen bringer englenes energier i berøring med mennesket, gir oss impulser om gleden og lykksaligheten.
Den har også sin oppgave og sin egen utvikling, den utvikler seg sammen med menneskets sjel, fra inkarnasjon til inkarnasjon.
Mennesker som kommer fra engleverdenen ER solengelen, men for å kunne inkarnere som mennesker må det tilføres energier og bevissthet som svarer til andre menneskers sjel.
I de som kommer fra engleverdenen er solengelen mer fremtredende og det som blir tilknyttet til sjelslegemene er noe supplerende som solengelen ikke har kunnet utvikle i engleriket. Solengelens sjelslegemer er en bevissthet som blir gitt fra meget høyt utviklede engler, slik at symbiosen er fullkommen. Solengel og sjel har alle mennesker, men det er en forskjellig vektlegging, forskjellig fordeling i dem som kommer fra engleverdenen og de som kommer fra menneskeevolusjonen.
Dette er en hilsen fra solengelen:
”Vi er et, vi er ikke adskilte. Begrepene sjel og solengel er for avgrensende, det er menneskets måte å tenke på, vi er en enhet.
Alt er enheter i mer eller mindre tett symbiose.
Vi er felles energifelt, felles bevissthet på alle plan. Så pass på å ikke intellektualisere begrepet solengel. Det er viktigere å understreke at impulsene er i deg, og noen av impulsene kan vi hefte på betegnelsen solengelen, mens andre av impulsene kan vi kalle menneskets egen sjel. Men det er en forening, en enhet på sjelens plan. Bevissthetene smelter sammen, samarbeider,- og slik skal det være. Lag ingen adskillelser der hvor det ikke er noen adskillelse!”