HVA ER INTUISJON?
Av Arnhild Rob
Tibetaneren har uttalt hva intuisjon IKKE ER i boka Stoff til ettertanke, og jeg vil også begynne med å si noe om dette:
Intuisjon er ikke en fremveldende kjærlighet til mennesker, og som en følge av dette, forståelse av dem.
Mye av det som kalles intuisjon er gjenkjennelse av likheter og å være i besittelse av en analytisk tankegang. Intelligente mennesker som har levd en stund, som har opplevd mye og som har hatt kontakt med mange mennesker, kan vanligvis med letthet danne seg et inntrykk av andres problemer og tilbøyeligheter hvis de ønsker det. Dette må imidlertid ikke forveksles med intuisjon.
Intuisjon har heller ingen forbindelse med verken høyere eller lavere psykisme, å se en visjon, å høre stillhetens røst eller å fornemme en oppløftende reaksjon på undervisning av en eller annen art.
Intuisjon er ikke bare å se symboler. Dette er en særlig form for persepsjon og en evne til å stille inn på den aktivitet av det universelle sinn som frembringer de mønsterformer som alle eteriske former er basert på.
Intuisjon er heller ikke intelligent psykologi eller et kjærlig ønske om å hjelpe.
Nå har vi plukket bort det som mange mennesker ville betegne som intuisjon, men som IKKE er det.
HVA ER DA INTUISJON?
Intuisjonen har bolig i det buddhiske legemet, og det betyr den universelle sjel.
Det er hjemstedet for enhetsbevisstheten, den rene, intuitive innsikt, den åndelige kjærlighet og visdom – som mange kaller for kristusbevisstheten. Her finnes den ”høyere” gjenpart av ”følelseslivet”, og det er alle menneskers oppgave igjennom evolusjonen å gjøre deres følelseslegeme til et speil for disse tilstandene (Fra Teosofiens veie).
Okkult leksikon forklarer det slik:
Intuisjon er en følelsesmessig evne hvis sete er i den evige og guddommelige del av mennesket.
Evnen er karakterisert ved at den kommer til sitt resultat ved en måte som er hevet over det sedvanlige følelsesliv og over den alminnelige, logiske tanke.
Det er på denne måten mulig å komme til forståelse og erkjennelse av en sannhet via intuitiv vei, uten at man nødvendigvis behøver å spekulere seg til den.
I Marinus` åndsvitenskap hører denne evne hjemme i den ”guddommelige verden” (5. grunnenergi), og i Rosenkreuzlæren svarer den til ”livsåndens plan”, og i teosofien til altså det ”buddhiske” plan.
Intuisjon må i okkult forstand ikke forveksles med instinktive følelser, som i alminnelighet kun er et uttrykk for astrallegemets virksomhet.
TIBETANEREN sier (fortsatt i Stoff til ettertanke):
Intuisjon er den syntetiske forståelse som er sjelens privilegium, når sjelen på sitt eget plan arbeider i to retninger:
Mot monaden
Mot den integrerte og kanskje, men sjelden, koordinerende og samstemte personlighet.
Intuisjon er det første tegn på en dyp subjektiv forening som når sin fullbyrdelse ved den tredje innvielse.
Intuisjon er en omfattende forståelse av det universelle prinsipp.
Når denne er virksom, er det i det minste, av og til, en fullstendig mangel på følelsen av atskillthet.
På sitt høyeste nivå, erkjennes den som den universelle kjærlighet som er en identifikasjon med alt levende.
Da kjennes sann medfølelse, da blir kritikk umulig, først da sees det guddommelige kim som er iboende i alle former.
Intuisjon er selve lyset, og når den er virksom, sees verden som lys, og alle formers lyslegemer blir etterhvert synlig. Det medfører evnen til å kontakte alle formers lyssentre, og det kan således skapes en nødvendig forbindelse, liksom følelsen av overlegenhet og atskilthet trer i bakgrunnen.
Intuisjonen bringer derfor 3 kvaliteter med seg:
Indre opplysning
Forståelse
Kjærlighet
Disse tre ord sammenfatter intuisjonens tre kvaliteter eller aspekter, og kan uttrykkes med ordet universalitet eller følelsen av universel enhet.
Intuisjon er illusjonens motsetning. Illusjonen holder mennesket fanget på det mentale plan, hvor den fullstendig omgir ham med menneskeskapte former som hindrer ham i å inntre i de høyere bevisstsfærer, eller i den kjærlige tjeneste som må ytes i de lavere verdener ved bevisst og manifestert innsats.
Intuisjonen er åpenbaringens kilde eller den som skjenker åpenbaring.
Gjennom intuisjonen åpenbares en voksende forståelse av Guds veier i verden til menneskehetens beste, gjennom intuisjonen kommer mennesket til å kjenne Guds rike, oppdage gudesønnenes natur, deres liv, fremtoning og de egenskaper som de bringer i manifestasjon.
Gjennom intuisjonen henledes hans oppmerksomhet på noen av de planer og hensikter som kommer til uttrykk i de manifesterte og skapte verdener, og han får innblikk i på hvilken måte han og den øvrige menneskehet kan samarbeide og fremskynde den guddommelige hensikt.
Gjennom intuisjonen henledes hans oppmerksomhet på det åndelige livets lover, som er de lover som styrer Gud selv, betinger Shamballa og veileder Hierarkiet, og dette skjer gradvis etterhvert som han viser seg i stand til å verdsette dem og arbeide med dem.
Intuisjonen er i virkeligheten ikke annet enn tenkeevnens riktige vurdering av en eller annen faktor i skapelsen, en eller annen lov om manifestasjon og et eller annet aspekt av sannheten som kjennes av sjelen, som utgår fra ideenes verden og som er av samme natur som de energier som frembringer alt som er kjent og synlig (Hvit Magi).
Disse sannheter er alltid til stede, og disse lovene er alltid aktive, men først når tenkeevnen er trent, utviklet, fokusert og fordomsfri kan disse sannhetene og lovene erkjennes, senere forstås og til slutt tilpasses såvel sykliske som tidsmessige krav og behov.
Intuisjonen som fører alle fremtredne tenkere inn på nye områder for lærdom, er kun en forløper for den allaktivitet som karakteriserer sjelen.
De uvitende og de vise møtes på felles grunn, som ytterligheter alltid gjør. Midt imellom står de, som verken er helt uvitende eller intuitivt vise. De omfatter størsteparten av de utdannede mennesker som besitter kunnskap, men ikke forståelse, og som ennå har igjen å lære forskjellen å kjenne mellom det som kan forstås av den rasjonelle tenkning og det som kan sees med det indre øye, og det som kun den høyere eller abstrakte tenkeevne kan formulere og vite.
Disse mentale evner smelter til slutt sammen med intuisjonen, som er ”den vitende evne” hos den intelligente og praktiske mystiker, som idet han forviser den emosjonelle og følelsesmessige natur til dens egen plass, bruker tenkeevnen som et brennpunkt og gjennom denne linse ser på sjelens brennpunkt.
Først når et menneske blir intuitivt, blir han brukbar i en mesters gruppe. Når intuisjonen begynner å virke, kan disippelen passere fra prøvestadiets vei til det stadium hvor han aksepteres i en mesters øye.
Intuisjonen er den virkeligheten som blir mulig når blendverk og illusjon forsvinner. En intuitiv reaksjon på sannheten vil forekomme når det lykkes disippelen å nærme seg sannheten ved å stille sinnets tilbøyeligheter til å skape tankeformer – så lyset direkte og uten noen som helst avvikelse, kan strømme fra de høyere åndelige verdener.
Først når mennesket har overvunnet personlighetslivet og har blitt kvitt det lavere selvs reaksjoner og hans bevissthet er opplyst av intuisjonens klare lys, først da blir hans ”åndelige synsvindu” klart, og han skuer uhindret inn i virkeligheten.
Alle disipler kjenner litt til intuisjonens kvaliteter og åpenbarende evne, idet den til tider fremkaller stor ”åndelig begeistring”. Den skaper virkninger og stimuleringer, den antyder en fremtidig mottakelighet av vagt sansede sannheter , og er en del av det, hvis dere bare kunne forstå det, hele fenomenet om forutseenhet.
Å registrere et aspekt av intuitiv forståelse, er en ytterst viktig begivenhet i disippelens liv. Det gir ham beviser som han kan akseptere, beviser for at det eksisterer viten, visdom og betydninger, som menneskehetens intelligensia ennå ikke vet noe om.
Det er for ham en garanti for hans egen høyere naturs utviklingsmuligheter og for en virkeliggjørelse av hans guddommelige tilknytninger og for muligheten til å nå fram til det aller høyeste han åndelig kan oppnå.
Intuisjon er målet for enhver disippels arbeide, og det krever at mennesket utvikler en ny evne.
Intuisjonen er også en av sinnets funksjoner, og når den anvendes riktig, setter den mennesket i stand til klart å erkjenne sannheten og å se denne virkelighet befridd for de tre verdeners blendverk og illusjoner.
Når intuisjonen fungerer i et menneske, settes han i stand til å utføre en direkte og korrekt handling fordi han er i kontakt med Planen. Utfoldelsen av denne evne vil medføre en verdensomspennende anerkjennelse av Planen, og dette er intuisjonens største bedrift i denne nåværende verdenssyklus.
Når planen fornemmes fører den til erkjennelse av alle veseners enhet, av verdensevolusjonens syntese og av den enhet som kjennetegner den guddommelige hensikt.
Alt liv og alle former sees da i deres sanne perspektiv, og dette vil resultere i den rette sans for verdier og fortid.
Når planen oppfattes virkelig intuitivt, vil konstruktiv innsats bli uunngåelig.
Ved å lære hvordan en skal bryte igjennom blendverket i ens eget liv og leve i intuisjonens liv, kan disipler styrke dem som har en oppgave å vekke intuisjonen hos mennesket.
Disippelen lærer til slutt å bruke intuisjonen med dens hurtighet og ufeilbarlighet, i stedet for det langsomme og besværlige sinn med sinnets omveier, illusjoner, feiltakelser, dogmer og dets seperatistiske tenkning og kultur.
De som har skolert sin tenkeevne og har oppnådd kunsten med å kunne tenke klart, i fokusering av oppmerksomheten, og som en følge av dette blitt mottakelige for sannheten, har alltid levd i blant oss, men hittil har de vært få og sjeldne, og med lange mellomrom.
De er tidsaldrenes fremragende tenkere.
Men nå finnes det mange, og antallet stiger .
Menneskehetens tenkeevne befinner seg i en skoleringsprosess, og mange står på terskelen til ny viten.
Intuisjonen som fører alle fremskredne tenkere inn på nye områder for lærdom, er kun en forløper for den allvitenhet som karakteriserer sjelen. Sannheten om alt eksisterer, og vi kaller den allvitenhet, ufeilbarlighet og ”korrekt kunnskap” i hindu – filosofien.
Når mennesket fatter en del av sannheten, og den absorberes i menneskeslektens bevissthet, kaller vi det formuleringen av en lov, en oppdagelse av en eller annen av naturens prosesser.
Hittil har det vært en langsom og stykkevis foreteelse.
Senere vil lys strømme inn og sannhet åpenbares, og menneskeslekten vil ta sin arv i besittelse, sjelens arv.
Aspirantens eller prøvedisippelens kampplass er det astrale plan.
De må lære å kontrollere sin emosjonelle, psykiske natur gjennom riktig kontroll av tenkeevnen.
Disippelens kampplass er det mentale plan. Ved rett bruk av tenkeevnen oppnås en høyere erkjennelse, og videre begynne å gjøre aktivt bruk av en ennå høyere faktor, nemlig intuisjonen.
Hva vil verden komme til å uttrykke når hele menneskeheten streber mot en konkret manifestasjon av overmenneskelige krefter?
Menneskets bevissthet er ved å bli frigjort i forskjellige retninger og dimensjoner. Den ekspanderer inn i den åndelige verdens virkelighet og begynner å omfatte det femte, det åndelige rike, sjelens verden.
Ved vitenskapelig forskning vil den trenge inn i verden for overmenneskelige bestrebelser og utforske de mange aspekter av Guds form.
Tjeneste frelser, befrir og frigjør den fengslende bevissthet på forskjellige nivåer.
Men hvis ikke tjeneste kan utføres fra en intuitiv forståelse av alle kjennsgjerninger i det aktuelle tilfelle, fortolket på en intelligent måte og utført i kjærlighetens ånd på det fysiske plan, så vil den mislykkes i å fullføre sin misjon.
Kilder:
Teosofiens veie, Hardy Bennis
Stoff til ettertanke, A.A.Bailey
Hvit Magi, A.A.Bailey
Okkult leksikon