ASTRALPLANET
Av Arnhild Rob
Dette er et veldig stort emne, men for å begrense det vil jeg her gi en beskrivelse av astralverdenens natur, utseende, eiendommeligheter bl.a.
BESKRIVELSE
Det er vanskelig å beskrive astralverdenen med et fysisk språk.
Man kan sammenligne oppgaven med f.eks. en oppdagelsesreisendes forsøk på å gi en full beretning om en ukjent tropisk skog som han nettopp har reist igjennom.
Det er vanskelig å overføre erkjennelsen av det som har blitt sett på det astrale plan til det fysiske plan, og det fysiske språk er utilstrekkelig til å kunne uttrykke mye av det som skal berettes.
En av de største særegenheter ved astralverdenen er at den er full av skygger.
Det er ikke bare tankeformer som består av elementalessens hvorfra det hele tiden dukker opp skygger som igjen forsvinner.
Elementalessensen eksisterer i hundrevis av varianter på hvert underplan. Dette ser ut som om luften var synlig og i en konstant bølgende bevegelse med skiftende farver som perlemor.
Tankestrømmer går bestandig igjennom dette dirrende astralstoffet. Svake tanker ikler seg elementalessens og bølger ut igjen.
Astralstoff eksisterer i 7 finhetsgrader som svarer til det fysiske stoffets 7 grader: fast, flytende, luftaktig o.s.v.
Hver av disse 7 stoffgrader er grunnlaget for astralplanets 7 nivåer eller underplaner som det også kalles.
Det har blitt alminnelig å snakke om disse 7 nivåene som om de var ordnet det ene over det andre, det tetteste i bunnen og det fineste øverst.
Det er noe sant i denne måten å presentere dem på, men dette er ikke hele sannheten.
Vi har i den fysiske verden en god analogi til forholdet mellom de astrale underplaner.
Luftarter gjennomtrenger væske, f.eks. så inneholder vann som regel temmelig mye luft o.s.v.
Ikke desto mindre er det riktig at hovedmassen av det flytende stoffet på jorden ligger i havet og i sjøer ovenpå den faste jorden.
På lignende måte hviler størsteparten av luftaktig stoff over vannets overflate og når mye lenger ut i rommet enn både det faste og flytende.
Akkurat på samme måte er det med astralstoff.
Langt den tetteste sammenhoping av astralstoff ligger innenfor den fysiske sfæres grenser.
I denne forbindelse bør det bemerkes at astralstoff adlyder de samme lover som fysisk stoff og dras mot jordens sentrum.
Det syvende eller laveste astrale plan trenger et godt stykke ned i jorden, så de vesener som lever på dette planet befinner seg virkelig under jordskorpen.
Det sjette underplan faller delvis sammen med jordens overflate.
Det tredje underplan som spiritistene kaller "sommerlandet" strekker seg mange kilometer opp i atmosfæren.
Astralverdenens ytre grense strekker seg helt til midtveien til månens bane, slik at jordens og månens astrale verden berører hverandre når månen er tettest på jorden, men ikke når den er lengst fra jorden.
(NB Jorden og månen er ca. 356000 km fra hverandre).
De 7 underavdelinger faller naturlig inn i 3 grupper:
1. Den 7. og laveste
2. den 6., 5., 4.
3. Den 3., 2., 1.
Forskjellen mellom en gruppes medlemmer og en annen gruppes kan sammenlignes med to faste former, f.eks stål og sand eller som mellom fast og flytende form.
7.UNDERPLAN
Dette underplanet har den fysiske verden som sin bakgrunn, men den ser ut som et forvrengt bilde av den, fordi alt som er lyst, vakkert og godt synes å være usynlig.
For tusen år siden har skriveren ANI på en egyptisk papyrus beskrevet det slik:
"Hva er det for et sted jeg har kommet til?
Det har ingen vann, ingen luft, det er dypt og bunnløst, det er svart som den mørkeste natt og mennesker vandrer hjelpeløse omkring. Her kan ikke noe menneske leve med fred i sitt hjerte".
For det ulykkelige vesen på dette nivået er det virkelig sant at "hele jorden er full av mørke og grusom beboelse", men det er et mørke som utstråler fra hans eget indre og forårsaker at hans tilværelse foregår i en ond og redselsfull evig natt.
Det er et meget reelt helvete, skjønt det liksom andre helveter fullstendig er menneskets egen skapelse.
De fleste studerende finner det ytterst ubehagelig å undersøke denne avdeling for det synes å herske en stemning av fortettet, grov materialisme som er ubeskrivelig motbydelig for det frigjorte astrallegeme, og man har en fornemmelse av å skulle skubbe seg vei gjennom en eller annen mørk tyktflytende væske, mens beboerne og de vibrasjoner man møter her som regel er ytterst ubehagelige.
Et alminnelig. anstendig menneske vil sannsynligvis ha veldig lite som fengsler han på det 7. underplan.
De eneste mennesker som normalt våkner til bevissthet på dette underplanet er de som har grove og brutale begjær, drankere, vellystinger, voldsforbrytere o.l.
( Min tidligere lærer Nils Brønsted sa at en må være så brutal og ond at en aldri noen gang har klappet en hund f.eks).
UNDERPLANENE 6, 5, 4
Disse underplanene har som deres bakgrunn den fysiske verden vi kjenner.
Livet på nr. 6 er som et alminnelig fysisk liv minus det fysiske legemets fornødenheter.
Nr. 5 og 4 er mindre materialistiske og mere tilbaketrukne fra den lavere verden og dens interesser.
Slik som det er tilfelle med det fysiske, er det tetteste astralstoff altfor tett til astrallivets alminnelige former, men astralverdenenen har sine egne andre former som er helt ukjente for de studerende.
På det 5. og 4. underplan synes rent jordiske ide - assosiasjoner å bli mindre og mindre viktige, og folk der er mere og mere tilbøyelige til å danne deres omgivelser i overenstemmelse med de mere vedvarende av deres tanker.
Underplanene 3, 2 og 1 gir,
skjønt de opptar samme rom, inntrykk av å være ennå mere fjerne fra den fysiske verden og tilsvarende mindre materielle.
På disse nivåene mister væsenene synet av jorden og dens anliggender. De er som regel helt selvopptatte og skaper i stor utstrekning sine egne omgivelser, skjønt disse er tilstrekkelige objektive til å kunne fattes av andre vesener.
Disse vet kun litt om planets realiteter, men lever i steden for i deres egne, innbilte byer. Disse skapes delvis eller helt ved egne tanker, dels arver og tilføyer de litt til de strukturer som skaptes av deres forgjengere.
Her finnes f.eks.:
- de røde indianeres lykkelige jaktmarker
- nordboernes Valhalla
- muhammedanernes huri - fyllte paradis (huri= de strålende øyne hos de
kvinnelige beboere som eksisterer her).
- de kristnes gyldne og juvelbesatte Nye Jerusalem
- de materialistiske reformatorers himmel som er fyllt med forelesningssaler
- her finnes også spiritistenes Sommerland med hus, skoler, byer o.s.v
Selv om det er reelt nok, er det for et klarere blikk dog somme tider ulikt det som de henrykte skaperne antok det for å være.
Ikke desto mindre, er mange av skapelsene av virkelig, men midlertidig skjønnhet, og en gjest som ikke har kjent noe høyere, kan vandre tilfreds mellom de skapte, naturlige sceneri, som i alle tilfelle er langt bedre enn noe i den fysiske verden - eller han kan naturligvis foretrekke å skape sitt eget sceneri som passer til hans egne ideer.
DET 2. UNDERPLAN
er særlig bebodd av den selviske og uåndelige gudsdyrker.
Her bærer han sin gyldne krone og tilber sin egen materielle forestilling om sitt lands og sin tids guddom.
DET 1. UNDERPLAN
er særlig innrettet for dem som gjennom deres jordiske liv har viet seg til materialistiske, men intellektuelle oppgaver, og som har fullført dem - ikke til gavn for deres medmennesker, men av egoistiske, ambisiøse motiver, eller simpelthen av intellektuelle grunner.
Slike personer kan forbli på dette underplanet i mange år, lykkelig med å arbeide med sine problemer, men uten å gjøre godt mot noen, og de gjør kun dårlig fremgang på deres vei mot den himmelske verden.
På dette underplanet bygger ikke menneskene sine innbilte verdener som man gjør på de lavere nivåer.
Tenkere og vitenskapsmenn bruker ofte nesten alle astralplanets krefter til deres studier, for de er i stand til å stige omtrent helt ned til det fysiske plan ad visse begrensede veier.
På den måten kan de slå ned på den astrale gjenpart av en fysisk bok og derfra hente den informasjonen de ønsker.
De kan raskt berøre en forfatteres tankesinn og inngi ham deres ideer samt motta hans til gjengjeld.
Noen ganger forsinker de deres adgang til den himmelske verden med den begjærlighet de forfølger visse studier og eksperimenter på astralplanet.
Skjønt vi snakker om astralplanet som noe fast, er det aldri virkelig, men kun relativt fast.
En av grunnene til at de middelalderlige alkymister symboliserte astralstoff med vann, var at det er flytende og omskiftelig.
Partiklene i det tetteste astralstoff, er mer atskilte fra hverandre i.f t deres størrelse enn selv luftaktige partikler.
Derfor er det lettere for to av de tetteste astrallegemer å gå gjennom hverandre, enn det ville være for den tynneste gass å spres i luften.
Folk på astralplanet kan hele tiden gå igjennom hverandre og gjennom faste, astrale gjenstander.Det blir aldri det samme som vi forstår ved en kollisjon, og under alminnelige omstendigheter kan to legemer som trenger gjennom hverandre ikke merke det. Hvis denne inntrengen i hverandre varer en stund, som når to personer sitter ved siden av hverandre i en kirke eller teater, kan det skapes en betydelig virkning.
Hvis et menneske TENKER på et fjell som en hindring, kan han ikke gå igjennom det.
Å lære at det ikke er en hindring er nettopp målet for en del av det som kalles "jordens prøve".
En eksplosjon på astralplanet kan imidlertid være like så katastrofal som en dynamitteksplosjon på det fysiske plan, men astralfragmentene vil hurtig samle seg igjen.
Derfor kan det ikke skje ulykker på astralplanet i vår betydning av ordet, fordi det flytende astrallegeme ikke kan ødelegges eller skades varig som det fysiske kan.
En ren astral gjenstand kan flyttes ved hjelp av en astral hånd hvis man ønsker det, men ikke en fysisk gjenstands astrale gjenpart.
Hvis man vil flytte en astral gjenpart er det nødvendig å materialisere en hånd og flytte den fysiske gjenstand, så vil den astrale gjenpart naturligvis følge med.
Den astrale gjenpart er der fordi den fysiske gjenpart er der, liksom lukten av en rose fyller et rom fordi rosen er der.
Man kunne ikke flytte en fysisk gjenstand ved å flytte den astrale gjenpart mer en man kan flytte rosen ved å flytte dens lukt.
På det astrale plan berører man ikke overflaten av noe som helst så man kan føle hardt eller bløtt f.eks, ujevnt eller glatt, varmt eller kaldt. Men ved å berøre den substans som gjennomtrenger den, vil man kunne merke en annen vibrasjonshastighet som naturligvis kan være behagelig eller ubehagelig, oppløftende eller deprimerende.
Hvis man står på jorden, trenger en del av ens astrallegeme gjennom jorden under ens føtter, men astrallegemet vil ikke merke noe til den kjennsgjerning ved noe som helst som svarer til følelsen av hårdhet eller ved forskjell i bevegelseskraften.
Hvis man på astralplanet skal over en avgrunn, har man ingen fornemmelse av å springe, man flyr simpelthen over den.
Skjønt lyset på alle plan kommer fra solen, er den virkning som den skaper på astralplanet allikevel helt annerledes enn på det fysiske plan.
I astralverdenen skjer det en spredning av lysstyrken som ikke synes å komme fra noe spesielt sted. Alt astralt stoff er selvlysende, skjønt et astrallegeme ikke ligner en matt sfære, men snarere en sfære av levende ild.
Det er aldri mørkt i astralverdenen.
Når en fysisk sky går foran solen, gjør det ikke noe som helst forskjell på astralplanet, og naturligvis gjør den skygge på jorden som vi kaller natt det heller ikke. Da astrallegemet er gjennomsiktig kaster det ingen skygger.
Atmosfæriske og klimatiske forhold gjør praktisk talt ingen forskjell for arbeidet på de astrale og mentale plan. Men det gjør en stor forskjell å være i en stor by på grunn av de mange tankeformer.
På astralplanet er det mange strømninger som er tilbøyelige til å rive personer med seg som mangler vilje, også personer som har vilje, men ikke vet hvordan de skal bruke den.
Det er ikke noe som heter søvn i astralverdenen.
Det er mulig å glemme på astralplanet, akkurat som på det fysiske. Det er kanskje enda lettere her, fordi det er så travelt og så befolket.
Kjennskap til en person i astralverdenen betyr ikke nødvendigvis kjennskap til ham i den fysiske verden.
Astralplanet har blitt kalt "illusjonsverdenen" - ikke fordi det i seg selv er mere en illusjon enn den fysiske verden, men p.g.a den store usikkerhet inntrykkene skaper hos den utrente seer.
Dette kan særlig forklares ved to bemerkerkelsesverdige særtrekk ved den astrale verden:
1.Mange av dens beboere har en vidunderlig evne til å forandre deres former med skiftende hastighet, og også til å kaste praktisk talt ubegrenset fortryllelse over dem de velger å more seg med.
2. Astralt syn er meget annerledes og langt mer langtrekkende enn den fysiske synsevne.
På denne måte kan man med astral synsevne så og si se en gjenstand med det samme fra alle sider. Enhver partikkel i det indre av et fast væsen er like så tydelig blottlagt for synet som det ytre, og allting er fullstendig befridd fra perspektivets ødeleggelse.
Hvis man ser på et ur med astralt syn f.eks. vil man kunne se skiven og alle hjulene ligge hver for seg, og ikke kun de øverste av de.
Hvis man ser på en lukket bok, vil man kunne se hver side - ikke igjennom alle de andre sidene før og etter, men se rett ned på den som om den var den eneste siden som skulle sees.
Det er lett å innse, at det under slike forhold, kan selv den mest velkjente gjenstand ved første øyekast være helt ukjennelig, og at en uerfaren besøkende på astralplanet kan det finne det veldig vanskelig å forstå hva en ser.
Enda vanskeligere er det å beskrive sitt syn i et fysisk, utilstrekkelig språk.
Allikevel vil man ved et øyeblikks ettertanke forstå at astral synsevne langt mere nærmer seg sann erkjennelse enn det fysiske syn gjør som er underkastet perspekivets ødeleggelse.
Videre kan astralt syn oppfatte former for stoff, mens de fremdeles er rent fysiske, ikke desto mindre er usynlige under alminnelige forhold.
Slik er f.eks. de partikler som tilsammen utgjør atmosfæren. Slik er alle de utstrålinger som uavbrutt utgår fra allting som har liv, og slik er også det eteriske stoffs fire grader.
Astralsynet gir også muligheten for å kunne se andre og helt annerledes farver enn det som finnes innenfor det alminnelige synlige spektrums grenser. De ultrarøde og ultraviolette stråler som den fysiske vitenskap registrerer, kan sees tydelig med astralsyn.
F.eks. så er et fjell, sett med astralt syn, ikke bare en inaktiv masse sten.
Med astralt syn:
1. Alt det fysiske stoff sees istedenfor en del av dens overflate.
2. De fysiske partiklers vibrasjoner er synlige.
3. Den astrale gjenpart, som består av forskjellige grader av astralstoff hvor
alle er i konstant bevegelse er synlig.
4. Prana (det universelle liv= livsenergien) kan sees sirkulerende igjennom
fjellet og ut fra det.
5. Man vil kunne se en aura som omgir det.
6. Dens tilsvarende elementalessens som gjennomtrenger den kan sees, hele tiden
aktiv, men stadig flytende.
Hvor det dreier seg om en plante eller dyreriket, eller det menneskelige rike, en komplikasjonene enda større.
Et godt eksempel på en feiltakelse som lett kan skje på astralplanet, er den hyppige snuingen av tall som seeren skal tegne opp, slik at vedkommende oversetter 139 med 931 o.s.v.
I de tilfeller hvor en esoteriker er trent av en dyktig Mester, vil en slik feiltakelse bare være mulig p.g.a skjødesløshet eller stor hast, ettersom en slik elev har gjennomgått et langt og variert instruksjonsforløp i kunsten med å se korrekt.
En trenet seer erverver med tiden en sikkerhet og fortrolighet med å behandle astralplanets fenomener, som langt overgår alt annet i det fysiske liv.
Det er helt misforstått å snakke med forakt om astralplanet og tro at det ikke er verdt oppmerksomheten.
Det er naturligvis også veldig skadelig for enhver studerende å ignorere sin høyere utvikling og være tilfreds med å oppnå astral bevissthet.
I visse tilfelle er det mulig å utvikle de høyere mentale evner først, og så og si for en stund å hoppe over astralplanet.
Men dette er ikke den alminelige metode som visdommens Mestre har innført for deres elever.
For det meste er fremgang med stormskritt ikke gjennomførlig, det er derfor nødvendig å gå fremover skritt for skritt.
I "The Voice of the silence" snakkes det om 3 haller.
Den første, uvitenhetens hall, er det fysiske planet.
Den andre, lærdommens hall, er astralplanet, og den heter det fordi åpningen av de astrale chakraer avslører så mye som ikke er synlig på det fysiske plan, slik at mennesket føler at han er mye nærmere tingenes virkelighet. Ikke desto mindre er det bare et sted hvor mennesket er satt på prøve.
Det oppnås mye mer og avgjørende viten i visdommens hall som er på mentalplanet.
En viktig del av sceneriet på astralplanet består av, det som ofte, skjønt feilaktig, kalles astrallysets opptegnelser.
Disse opptegnelser (som egentlig er en slags materalisering av den guddommelige hukommelse - en levende fotografisk gjengivelse av alt som noensinne har skjedd) er for bestandig innpreget på et meget høyere nivå, og gjenspeiles kun på en mer eller mindre forvrengt måte på astralplanet.
Derfor vil et menneske hvis synsevne ikke rekker utover dette, kun kunne oppnå leilighetsvise og usammenhengende bilder av fortiden i stedenfor en sammenhengende fortelling.
Men ikke desto mindre blir gjenspeilte bilder av alle slags tidligere begivenheter bestandig reprodusert i astralverden, og danner en viktig del av undersøkerens omgivelser der.
Kommunikasjon på astralplanet er begrenset av et vesens viten, på samme måte som i den fysiske verden.
Den som er i stand til å bruke mentallegemet, kan kommunisere sine tanker til de menneskelige vesener der langt hurtigere enn på jorden ved hjelp av mentale inntrykk.
Den alminnelige beboer på astralplanet er som regel ikke i stand til å bruke denne evne. Han synes å være hemmet av begrensninger som ligner dem som hersker på jorden, skjønt kanskje mindre regoristiske.
Som følge av dette, finner man astralverdenens beboere, som tidligere nevnt, forent i grupper der som her i den fysiske verden, og samlet ved felles sympati, tro og språk.
Kilder: A.A Bailey litteratur
Boken Astralplanet av C.W. Leadbeater