Fortsettelse av diktsamlingen Far vel, min elskede

Du er ikke redd for å dø,

og jeg har måttet love deg gang på gang,

å fortelle Sigmund,

at det er takket være teosofien,

den esoteriske lære

og alt det du sier at jeg

har lært deg,

som gjør at

du kan se døden rolig i kvitauge,

uten redsel, uten frykt,

men med stor tillitt og fred.

Dette betyr mye for meg,

og det letter det tunge alvoret

i hver eneste dag nå……

Tross all motgang, all nød og sorg,

har jeg aldri før opplevd

en slik god tid,

med så mye kjærlighet og omsorg,

jeg føler meg totalt omsluttet av den –

Vår kjære nabo, Camilla, rett over gaten,

er vår store hjelper,

og du sier, Camilla, at disse stundene

sammen med Lars,

på dødsleie til Lars,

har lært deg mye og gitt deg så utrolig mye !

Livet er forunderlig !

Vi har vært naboer i mange, mange år,

men det er først nå,

at jeg har blitt ordentlig kjent med deg !

20.4.2000

I mange år ” kriget ” du med en annen nabo,

jeg kan ikke lenger huske hva dere var uenige om !

Jeg har aldri vekslet et vondt ord med noen nabo,

og du som er Vekt, har vel aldri før

hatt noen uvenn !

Karma – loven forstår vi sjelden…

men et karmisk oppgjør må det

ha vært……!!

Det er flere år siden nå at dere

ble bestevenner,

har hatt omsorg og kjærlighet for hverandre,

snakket over hage – gjerdet,

pludret og pratet om planter og gjødsling,

to gamle menn –

Den ene kortvokst- den andre langvokst.

Naboen satt hos deg mens vi andre

var i kirken og giftet bort Trine – mor,

holdt hverandre i hånden,

gråt sammen, og var glade for hverandres

naboskap og vennskap……..

Døds - prosessen kan være lærerik og fin,

det har den virkelig vært for oss……

20.4.2000

Du er og har alltid vært en meget

intelligent mann,

du har sittet i høye embeter,

vært sterk og hjulpet andre mennesker i

hele din livs - gjerning,

men virkelig ydmyk er du,

jeg tror at det er den største

lærdommen du kan trekke ut

av dette livet……..

Du har forandret deg mye i de

13 årene sammen med meg.

Embetet ditt fordret at du

måtte være ganske

formel og korrekt.

Du måtte stille i hvit skjorte,

slips og jakke hver dag.

Du har fortalt meg at du i

din tid som sosialsjef,

fikk en skriftlig søknad

fra en av sekretærene som ba

om tillatelse til å møte på jobb

i langbukser en lørdag fordi

hun skulle på hyttetur rett etterpå !

Godt at tidene har forandret seg !

For et sjokk det må ha vært for deg

å bli kjent med meg !

Jeg var jo det du aldri hadde tort

å være, eller hadde tort å leve ut hos

deg selv !

Den totale, absolutte motsetning !

Men du elsket meg fra FØRSTE STUND !

Så inderlig og så totalt som noe

menneske kan tåle å elske !

Du har forgudet meg,

gitt meg all den ærbødigheten og respekten

som jeg har savnet hos alle andre menn

før deg !

Du har alltid sett meg,

sett alle mine iboende ressurser,

og det beste av alt,

du har latt meg få være den jeg er,

og du har alltid applaudert

min utvikling som menneske !

Dette er helt utrolig !

Du er gammel nok til å være min far,

hele 20 år eldre enn meg.

Du er av en total annerledes natur,

men allikevel har du aldri fengslet meg,

men alltid gitt meg friheten,

som er så viktig for meg !

En så klok sjel har jeg aldri møtt før deg.

Er det noe rart at jeg satt intenst

og skrev hyllest – dikt til deg

ved inngangen til et nytt årtusen !

Jeg var sikker på at du ville dø fra meg

før det nye året ble ringt inn, og

jeg måte skynde meg å hylle deg

før vi spiste vårt siste måltid sammen…..

Vi satt der pyntet i vårt bryllups – utstyr,

en kreativ ide som kom til meg,

vi var alvorlige, men lykkelige

for årene vi har fått dele.

Vi to har elsket så dypt og inderlig,

mange andre kan ikke forstå det.

De har bare vurdert oss

ut i fra våre ytre.

Alle våre kreative elskovsstunder

skal forbli vår hemmelighet,

men vi to kunne lært andre

veldig mye !

Dette førte i hvert fall til at du

kastet bort hvit – skjorte, slips og dress – jakke !

Kjøpte deg dongeri for første gang,

i en alder av 61 år ! –

Lot håret vokse litt lenger,

lot latteren få komme frem,

og så begynte du å SMILE !

Du var jo tidligere som petrified wood,

men jeg klarte, via min kjærlighet til deg,

å smelte alt dette, forstivede, vonde !

Jeg kunne ha skrevet en hel bok

om bare dette emne !

Årsaken til kreft er blokkerte følelser !

Alle våre følelser, opplevelser, traumer

sitter som minner i cellene våre,

og de forfølger oss,

inntil vi klarer å forløse dette.

Jeg kom altfor sent inn i ditt liv,

allikevel var øyeblikket vi møttes,

det riktige for oss.

Jeg trengte erfaringen med å ha en mann

jeg har elsket så høyt, for så å miste ham

for en periode –

Du trengte erfaringen med å elske en kvinne

så totalt, for så å bli atskilt fra

henne ved ” død ”…….

Vi bøyer oss for dette,

og takker universet for de

erfaringene vi har gjort oss

i 13 år.

Jeg går ned til deg for siste

gang i dag.

Du er våken, og jeg forteller

deg at jeg nå lenge har

sittet og skrevet.

Nå forstår jeg din utsettelse,

du lå jo for døden for

nøyaktig 1 år siden, men

mot alle odds, kom du deg,

og universet bestemte seg for

å gi deg 1 år til å leve…….

På denne måten

skulle du gi meg materiale

til det jeg nå

skriver om…….

Du var i gang med din

bok om taushetsplikt før

du ble alvorlig syk –

så den ble aldri ferdig.

Jeg fikk istedenfor oppgaven

med å skrive om det

motsatte emne, - nemlig ÅPENHET!

Å gi kreftsykdom og døds - prosess

et ansikt!

….og slik ble vårt liv sammen…

Jeg elsker deg, har alltid gjort det,

og vil alltid gjøre det!

Du har beriket mitt liv!

21.4.2000

Klary kommer,

og om kvelden har vi høytidsstund

sammen med deg.

Vi tenner lys,

og vi setter på høy klassisk musikk,

og vi sitter begge to

og holder deg i hånden.

Du utstråler en slik varme i hendene,

og du healer oss !

Klary leser mantraer for døende,

og vi 3 er der for hverandre.

Etter en stund sier du at det

kommer slik varme fra oss

at du ikke orker mer…..

- vi healer deg også -

22.4.2000

Jeg er fed up,

er så trøtt og lei,

har ting helt opp i halsen !

Det er nedverdigende for Lars nå.

Har bleie, og gjør i den

som en liten baby !

Legemets forfall er avskyelig

å betrakte,

når det får gå så langt som dette !

Jeg har sur melk med ernæringspulver

langt opp i halsen,

jeg blir kvalm av å se du prøver

å få det i deg,

det siver sur melk ned langs

munnvikene dine.

Det er lenge siden du hadde krefter nok

til å få tennene ordentlig pusset,

og det er ekkelt å se på.

Verst er det når jeg blir møtt

med en voldsom lukt...

Du prøver å kommandere meg nå

til å skifte på deg,

men det gjør jeg altså ikke,

da ringer jeg heller til sykepleien……

Hele din personlighet er endret,

kreftcellene spiser deg mer og mer opp…..

Det jeg reserverte meg for for

13 år siden, har nå skjedd.

Jeg sa til deg at jeg ikke

ville involvere meg med en

mann som var 20 år eldre,

for jeg kunne ikke tenke meg

å ende opp som sykepleier

for en gammel, syk mann !

Snakk om å være forutseende !

I en alder av 54 år

er det nettopp det jeg holder på med nå

24 timer i døgnet –

Om kvelden har jeg det lettere…….

Camilla stakk en tur innom,

og det hjelper !

Jeg går ned til deg

for å lage en kose – stund.

Jeg setter på nydelig musikk,

og tenner et hvitt stearinlys

på hver side av sengen din.

På nattbordet ditt setter jeg

2 tulipaner og 3 påskeliljer,

alle fra egen avling.

Du satte ned hundrevis

med knoller i fjor,

sikkert for å gi meg en

ekstra frodig hage hvis du

hadde gått bort før våren kom……

Jeg holder hånden din i min,

den andre hånden holder jeg på

overarmen din.

Den er ikke bredere nå enn

Aleksander sin arm, han er 4 år…..

Alle musklene i kroppen din er borte,

det er nesten bare skjelletet igjen.

Ansiktet ditt er helt glattet ut,

alle rynkene som du har fått

av alder og begivenheter –

alt er glattet ut –

Så spør deg om du er fornøyd med livet ditt ?

Du svarer med svak stemme:

”Å, ja !” –

Jeg føler fred, og jeg har en behagelig

følelse i magen som liksom strømmer

ut hele veien …..

Årene sammen med deg har vært

svært viktige for meg – de, de,

de overskygger alt i livet mitt !

Nå, nå er det snart slutt !” –

Tårene renner ut av øynene dine,

--Herre – Gud, hvor høyt jeg elsker deg ---!

Jeg forteller deg at du ligger helt riktig,

med hodet vendt mot øst.

Så spør jeg deg om jeg kan få lov til

å legge deg på riktig måte ?

Du nikker –

Jeg legger bena dine og armene

i kryss, og jeg kysser panna di.

Du sier lavt :

”Gud, ta i mot meg nå!”

Jeg sitter hos deg.

Etter en stund sier du at du må hvile deg litt,

og at jeg kan gå opp en stund.

Jeg går opp og setter på klassisk musikk og

heller i et glass vin,

det er jo påskeaften i kveld ………

Når jeg etter en kort stund

ser inn til deg igjen,

ligger du i sengen med et

fredfylt og fullstendig lykkelig

uttrykk i ansiktet.

….Du venter bare på at din

Gud snart skal ta i mot deg…..

24.4.2000

Du lever fortsatt…..

Jeg spør deg om hvordan det er

å ligge sånn – tenker du over

livet ditt ?

Du sier at du ikke klarer å

tenke lenger,

du føler at du ikke klarer

noen ting lenger.

Jeg sier at jeg må få lov å

spørre deg om dette, for du

vet jo at jeg skriver…..

Du sier at jeg har din fulle

tillatelse til å meddele alt –

det kan kanskje bli til hjelp

for andre mennesker.

Du mener at vår prosess

sikkert kan være

til nytte for andre.

24.4.2000

Noe gjør at jeg nå

endelig får speile

mine positive egenskaper i andre !

Tidligere har jeg svært ofte

speilet mine egne feil

og mangler.

Jeg håper at jeg har renset ut

det meste av grumset nå,

å gå lysets vei,

å være en tjenestearbeider,

er svært tøft og krevende.

Fortjener jeg virkelig nå

å få speile godheten og kjærligheten

i gode venner ?

Et venne - par som for andre gang

i denne påsken

kommer for å hjelpe meg ut.

De har med seg en 3 retters

gourmet - middag i dag.

Han stiller som passe - pike for Lars,

mens hun og jeg tar med lille Ronja,

mormors gullunge, og går

en deilig tur langs sjøen.

Venninnen forteller meg om når

hennes far døde,

i alle detaljer,

og hun tilbyr seg å komme og hjelpe meg

hvis jeg ønsker å stelle Lars selv

når døden har inntrådt !

Jeg tror jeg vil gjøre det,

og hun er den eneste rette

til å hjelpe meg….

Etterpå spiser vi nydelig mat

og koser oss sammen…..

Jeg føler meg som gjest i mitt eget hus,

dere varter opp og betjener meg….

Tusen, tusen takk….dette er den vakreste

gaven jeg har fått på lenge…….

Jeg trengte dette så svært….

akkurat nå……

24.4.2000

Fem minutter etter at dere har gått,

kommer en annen god venninne.

Like rolig, like blid, like vennlig

som alltid.

Hvor tar du din harmoni og balanse fra ?

Jeg har kjent deg i vel 9 år,

og jeg har aldri sett deg sint,

jeg har aldri hørt at du har beklaget deg,

du er bare kjærlighet og lys.

For 4 dager siden kom du også.

I dine hender hadde du en stor bolle

med dronning Mauds dessert.

Du ville så gjerne ha med deg

noe godt til Lars…..

Jeg måtte si til deg

at du altså ikke måtte bli lei deg,

men Lars har altså ikke klart

å spise noe på 14 dager.

Jeg lager til en liten skål til deg

med denne herligheten, gir den til Kari,

og hun sier til deg med sitt rolige mål:

” Vil du smake litt Lars ?”

Lars nikker.

Du gir ham 1, 2, 3, 4, 5 skjeer,

han svelger og nyter det !

For en bragd !!

Om kvelden spør Lars meg

om det er mer igjen av den gode desserten ?

Jeg springer opp og lager en skål,

og du spiser 5 skjeer av den

denne gangen også……

”Å, det var godt!”

Du prøver å smile litt….

24.4.2000

Snorre, Jesper, Victor, Aleksander og Ronja

er alle de store solstrålene dine.

De er ofte hos deg

og gir deg kjærlighet, varme og håp…

Du ser at din slekt,

og min slekt,

blir ført videre

av noen praktfulle, små skapninger….

Du smiler sjelden nå,

men de gangene disse små

er hos deg,

prøver du, så godt du kan,

å få fram et svakt smil…