Fortsettelse av diktsamlingen Far vel, min elskede

15.4.2000

Jeg føler at hjemmet vårt nå er invadert,

jeg har ikke et øyeblikk med privat - liv.

Før hjemmesykepleierne kom for å ta morgenstellet,

satte jeg lapp på døra som sa at jeg sov, og så

låste jeg igjen soveroms - døra mi med nøkkel –

måtte føle at jeg på en måte kunne

stenge alt ute.

Etter et par timer, kunne jeg igjen se inn til deg,

og jeg formidlet at jeg hadde en vond dag.

Det forsto du……

Så kom Truls, Espen, Victor og Aleksander,

og så var jeg opptatt med de en stund.

Deretter fikk jeg sove i 2 timer mens

de var passe - piker for deg – utrolig !

Var selvfølgelig mye mer opplagt

da jeg sto opp igjen,

er jo døds - trøtt hele veien.

15.4.2000

Da det var tid for middagsmat,

var du så kraftløs at jeg måtte

mate deg med skje.

Du strøk hånden min, og sa at

det var ingen andre som hadde

så myke hender som meg,

vi gråt og hikstet begge to -

Jeg sa at det var så fælt

å se deg ligge slik,

det må være så forferdelig

å ligge der så kraftløs,

dag etter dag……

.

”Nå finner vi på noe sprøtt !” sa jeg –

-”Tror du at vi to kan klare å få deg opp

trappa og ut på altanen i den deilige vår - sola ?”

Jeg fant fram ull - genser, ull - sokker, jogge – bukse,

og ved felles innsats og anstrengelse,

klarte vi å få deg ut av senga og opp trappa !

Vi to klarte det virkelig !

Utrolig hva vi to klarer sammen !

Jeg la et stort ull - teppe under deg i stolen,

og så pakka jeg deg godt inn i dyna.

Til slutt serverte jeg deg en pils,

og vi to skålte i vår - sola !

16.4.2000

Det ringer på døra,

først en gang,

så en gang til.

Jeg ser ingen gjennom vinduet,

men jeg åpner døra, og der

står du med en påskekylling i handa

som du har laget i barnehagen.

Du rekker hånda ut, og gir den til meg !

Tenk, du hadde klart å gå ned til

farmor helt alene for første gang !

Jeg ble så glad for påskekyllingen,

og den sto det skrevet Aleksander på.

Nå har vi kost oss og lest

favoritt – bøkene dine ; Puttes eventyr

i blåbærskogen og Smånissene

av Elsa Beskow.

Det er så stille og rolig i huset,

og vi blir så søvnige begge to…..

Vi sitter i den deilige, røde sofaen

med det grønne ull - teppet over oss,

mens meditasjonsmusikken , som alltid ,

omslutter oss.

Så tegner du et ganske abstrakt bilde

av en fargerik påskekylling,

og vi to går ned til Lars.

Han sover så dypt,

men vi vekker han opp….

Du gir ham tegningen,

og tårene renner nedover

de tynne kinna hans.

Du smiler og sier :

”Tusen takk, lille venn”

Så rydder vi opp litt rundt deg.

Aleksander rydder alle avisene vekk,

og legger disse ut i foyeren.

Du er så sliten at du nesten

ikke klarer å snakke,

så jeg sier til Aleksander at

du er så syk og trøtt

at nå må du få lov til å sove litt.

16.4.2000

Du vet at Lars er syk,

og at han skal dø snart.

Vi har sagt til deg at

Lars snart skal reise dit

hvor lille Vetle er, lillebroren din

som døde i mammas mave

for 1 år siden,

1 uke før Victor, tvillingbroren ble født.

Da kan Lars og Vetle leke

og kose seg sammen,

og Lars kan lese eventyr for lillebroren.

” Å, ja” sier du, og aksepterer dette.

Du tar den lille hånden din

inn i Lars sin store, trygge hånd…..

Lars blir så glad for denne gesten,

og tårene strømmer igjen nedover

de tynne kinna hans……

19.4.2000

Tvillingene mine og min kjære svigerdatter

kommer i kveldingen.

Min sønn gir meg fot - pleie,

og min svigerdatter salver

mine føtter med alovera – krem

-Dette er kjærlighet i praksis –

De er så nydelige ungdommer……

Etter en stund går vi alle ned til Lars.

Truls og Janne holder deg i hendene,

jeg holder på foten din.

Trine har en stygg virus,

og må sitte et stykke fra deg.

Du har en sånn utrolig

varme i deg i kveld.

Jeg sier at det må være lysenergien

til alle englene i rommet ……

Da jeg sier dette,

nikker og smiler du…….

Du forteller så ungdommene

om dine 3 nær – døden opplevelser,

og de sitter tause og alvorlige

og lytter til deg.

Jeg, på min side, forteller de at

hvis vi har utviklet vår bevissthet nok,

så er vi alle ute på astralplanet

om natten i vår astral – kropp

mens vår fysiske kropp hviler.

Mange av oss gjør også

viktig tjenestearbeid, og vi kan

også besøke de som allerede

har gått over på den andre siden……

Jeg håper inderlig at dere forstår

hva jeg prøver å fortelle dere……

At dere som mistet et elsket,

ufødt ,lite menneskebarn,

hver natt kan besøke dette barnet,

gi det kjærlighet og være sammen med det…..

Disse små blir tatt godt vare på om dagen

av meget kjærlige, elskelige vesener,

inntil dere kommer tilbake om natten…..

Det finnes ingen død,

det er bare menneskene som har

laget en feilaktig oppfatning av dette.

Alt levende liv er energi, og har en

evigvarighet………..

15.4.2000

Jeg har det forferdelig om morgenen,

har vært rastløs og vandrende i natt…..

Jeg tok meg litt vin i går kveld,

og spilte musikken du og jeg har valgt ut

til din begravelse.

Dette får alltid fram

en masse sorg og tårer hos meg,

og jeg åpner slusene…..

I slike stunder blir jeg alltid

overbevist om at jeg skal klare

å holde en tale til deg i begravelsen,

for det fortjener du.

Jeg forfatter så denne talen i tankene,

mens jeg gråter og hikster….

På slike kvelder er det

umulig å få ro til å sove etterpå…..

15.4.2000

Trine er ikke i form i dag.

Hun hjelper meg og serverer deg

frokost om morgenen.

Denne består nå kun av

sur melk med ernæringspulver.

Så må hun gå hjem for

hun har så fryktelig hodepine…

Hele helgen er hun syk med feber.

Jeg tenker at hun nok har blitt smittet av

virusen som jeg i lang tid

har slitt med….

17.4.2000

Jeg ringer Truls når jeg har stått opp,

og han sier at Ronja er hos de.

Trine og Roald har dratt på legevaktvakten,

Trine har hatt blødninger i hele helgen,

og hun er 3 måneder på vei……

Ja, ja, det tar aldri slutt på

rekken av begivenheter

som utfordrer oss…..

Vi har jammen meg fått så det

rekker lenge dette siste året,

men universets veier er uransakelige…..

Senere på dagen blir det

konstatert at fosteret har vært dødt

i 1 måned, og det hadde ikke vært noe

dere kunne ha gjort for å ha reddet det….

Du er så syk med høy feber,

og du venter i timesvis

i sykehuskorridoren….

Stakkars, lille jenta mi !

Du gledet deg så til dette barnet !

Til slutt blir du sendt hjem,

og bedt om å møte opp

neste dag mellom 9 og 10.

Om kvelden setter jeg lapp på døra

( for første gang mens du har vært sengeliggende ),

og jeg lar døra stå ulåst.

Til eventuelle gjester :

-” Gå inn og ring tlf….., og jeg

kommer snart” –

Jeg springer opp i gata til jenta mi,

vi gråter og gråter og holder

krampaktig rundt hverandre.

Jeg hyperventilerer, men du klarer

å roe meg…….

Bestevenninna di og mannen din

er der også, og vi trøster

hverandre alle sammen…..

kjærlighet og omsorg har vi alltid

å gi hverandre…….

17.4.2000

Det har vært en lang og

merkelig dag,

tida går så fryktelig langsomt.

Jeg ringer en teosofi – venninne

som er på landet.

Hun sier at jeg har det slik nå

fordi jeg skal venne meg til

å være helt alene……

Telefonen står stille, ingen ringer på døra.

Har alle glemt oss ?

Hvor er resten av familien ?

Har de det så travelt med sin egen hverdag

at de ikke har tid ?

Jeg synes at den tanken er forferdelig,

men det er ikke alle som

har omsorg og kjærlighet

for hverandre…..

18.4.2000

Du blir stadig dårligere og svakere,

du sover hele tiden.

Når jeg setter meg hos deg og

tar hånden din, ser du bare

kjærlighetsfullt på meg og du

sier, hver dag, at du ikke er

redd for å dø, men du synes

at det er så forferdelig å

måtte bli atskilt fra meg……

19.4.2000

Du er så trøtt og så svak.

I dag er det onsdag, og dagen

før påsken setter inn.

Hjemmesykepleien kommer, og i dag

skal du få dusje deg.

Du har blitt så opptatt av avføring,

sykepleierne sier at dette er et tegn på

at du er gammel og veldig syk,

”alle får det sånn da ”–

For første gang i ditt liv blir du

satt i en do – stol,

men du har ikke krefter til

å klare og sitte der…..

Vi klarer det på et forunderlig vis,

og med en veldig stor anstrengelse

for oss alle tre,

klarer vi å få deg

inn på stolen i dusjen……..

Du svimler og stønner,

dette blir for mye for deg,

kraften din er helt forsvunnet.

Lynraskt såper jeg inn håret,

ørene, halsen, kroppen,

mens sykepleieren står og spyler

deg med dusjen…..

Til slutt pakker vi deg inn

i et stort badehåndkle,

og begge to tørker deg forsiktig,

det er viktig å få deg tilbake

til senga fort,

for du er helt utmattet.

Endelig har vi fått lagt deg,

og du kan puste lettet ut,

…..for en anstrengelse!…..

Etterpå sover du i time etter time,

du puster tungt med både lyd og bevegelse,

dette er uvanlig nå,

og jeg blir veldig bekymret…..

Nærmer du deg slutten ?

Ble dette for anstrengende for deg ?

Jeg sjekker deg titt og ofte,

men du har snudd deg over på

den andre siden, så det er fremdeles liv i deg…..

Du ligger i døs,

svever mellom dimensjonene hele veien,

en fot i den fysiske verden,

og en fot i den astrale verden.

Du forteller meg til stadighet

at du opplever 2 av alt,

en på den ene siden,

og en på den andre siden….

Dette er helt virkelig….

Det er en astral gjenpart

av alt det fysiske,

dette stemmer helt

med den esoteriske lære….

Så er vi to tilslutt alene,

Jeg tenner et stearinlys,

og dimmer de andre lysene i taket,

setter på en CD med Arve Tellefsen,

leser mantraer for døende for deg,

og mens vi holder hverandre i hånden,

sier vi sammen Den store invokasjonen,

den nye verdensbønnen for Vannmannens tidsalder.

Jeg puster lettet ut

når jeg endelig er alene oppe i stua.

Tenner et nytt stearinlys,

fyller opp et stort glass med rødvin,

tenner en røyk,

finner frem dagboken

og skriver og skriver…….

Pennen bare flyter og flyter,

jeg tenker aldri før jeg fester

noe på papiret.

Ordne renner alltid bare rett ut av meg.

Det siste du sa til hjemmesykepleien i kveld,

var at du trodde ikke at du skulle dø i morgen.

Jeg svarte deg at vi vet ikke

når døden kommer,

men vi får ta i mot døden

den dagen den kommer……