REISEN TIL MONTSEGUR 2011

Vi startet ut grytidlig 1. påskedag 24.4.2011, var oppe kl. 4 og var på flyplassen allerede kl.05.30, det var tidlig flyavgang kl. 7.

Koselig flytur, og vi landet i Nice litt over kl. 9.30, så det går fort og lett å forflytte seg i disse tider!

Vi hentet leiebilen, og så satte vi direkte kurs mot Monaco, som vi gjerne ville ha med når det lå så nært. Vi stoppet for å se på den flotte utsikten etter en kort stund.





Vi spøkte med å si at vi skulle ta frokost i Nice og lunch i Monaco, men det ble en meget kort tur til Monaco. Det var mye trafikk, og hele sentrum av byen holdt på å bli omgjort til bil/motorsykkel bane, da det om kort tid skulle være race her.
Jeg opplevde at Monaco hadde noen meget tunge, slitte energier, med fravær av noen opphøyet kjærlighetsenergi, svære hoteller for "rikfolk", og de vi så som gikk på gaten, så også nedtrykte ut i sine pelskåper (det var jo bare 16-17 + grader!)
Så vi fant fort ut at dette er ikke et sted vi vil bruke noen tid på, så uten å ha parkert bilen engang, dro vi tilbake til Nice.

Vi hadde ikke klart turen uten GPS, den ble vår fortrolige følgesvenn på hele turen, og nå fant vi frem til Rue Chauvain, men hvor er det parkeringsplasser??
Bilene står jo parkert tett i tett, og sidegatene er trange, så det var overhodet ingen mulighet for parkering utenfor hotellet. Trine måtte gå inn i resepsjonen å spørre, og da ble hun forklart hvor vi fant et parkeringshus. Vi fulgte anvisningene, og havnet inne i en bakgård!! Ut i fra det vi kunne se, så lignet dette på et lite bilverksted! Vi måtte stoppe bilen, og så kom det en mann som sa at jeg måtte bli med inn på kontoret. Jeg måtte bare overlevere bil + nøkler, betale en sum som var over halvparten så dyr som hotellrommet vi skulle ha,og bare overgi meg og stole på at han ville få parkert bilen på et trygt og godt sted for natten, og så måtte vi ta beina fatt med baggasje og bagger!!

Det gikk jo bra, og vi sjekket inn hos en blid resepsjonist.
Hotellet hadde jeg valgt ut fra anbefalinger på nettet, men jeg ble litt ettertenksom da jeg så omgivelsene.

Vi skulle opp i heis, og det var en meget gammel en, åpen med smijernsvegger, og så liten, at når all vår baggasje var kommet inn, så var det ikke mye plass igjen, og jeg torde ikke p.g.a klaus, og vi lo, lo, lo!!! Folk måtte jo tro at vi var riv, ruskende gale (og det er vi jo!) Trine måtte kjøre opp alene til 4. etasje, og jeg sto igjen og hørte latteren hennes oppover etasjene, og jeg sto nede og lo til hun kom ned igjen. Aller nådigst gikk jeg nå med oppover i heisen, og vi kunne ikke stoppe å le. Da vi endelig tørnet ut av heisen, sto vår baggasje fortsatt der, og vi begynte å gå bortover i gangene. Etter langt om lenge fant vi nummeret på rommet vi skulle ha. Trine hadde litt problemer med den gammeldagse låsen, men så åpenbarer rommet seg! Og jeg skal si det ble mere latter! Det var så lite og trangt, at når vi og baggasjen var kommet inn, så var det ikke mere gulvplass! Men det var store vinduer som kunne slås opp, og utenfor en bitte liten lufte-veranda, og rett over gata, så vi rett inn i stuene til de som bodde der.



Rommet vårt hadde nr. 36 = 9 = tarotkort nr. 9 er ENEBOEREN :
"Bli innenfor dine grenser! Konsentrer deg om dine evner, fordyp deg i ro og ensomhet. Skap deg selv det lyset som skal skinne på din vei, og som du skal følge. Gid din visdom vil inspirere deg til det arbeide som oppfyller deg. Gå fremad med forsiktighet for, at du aldri skal bli nødt til å vike tilbake".



Men vi fant fort ut at dette var et fint beliggende hotell, rett ved en flott park, torg, og innen kort gåavstand til gamlebyen. På dette bildet ovenfor, har rommet utsyn til den herlige parken, men vi hadde utsikt til en annen side.



Vi tok en tur ut, og det var folksomt og riktig god stemning over alt. 




Vi gikk rundt i Gamlebyen en stund, og så tok vi en tur ned til havet og promenaden. Det var noen få folk på stranden, men det blåste og var litt kaldt, og det fristet ikke med noe bad akkurat der og da.




Da vi skulle spise, hadde vi kommet inn i den moderne bydelen, og i gågatene
lå restaurantene på rekke og rad, og vi valgte en hvor de reklamerte for sjømat. Jeg bestillte hummer, Trine bestillte schampi. På bordet ved siden av satt det et par fra Trondheim som vi kom i drøs med, og etter en kort stund så kom det et annet par som satte seg på den andre siden av oss, og vi hørte at de også var norske, men de var så sure begge to, at det innbød ikke til noen kontakt. Merkelig det, at vi ble trukket mot samme sted!

I lengre tid hadde jeg hatt lyst på hummer, så nå benyttet jeg anledningen til å få det her, men det ble en gedigen skuffelse!!
Maten kom, grillet hummer med ris....., der på tallerkenen lå det en grå, seig hummer med to svarte striper over kjøttet, det så lite delikat ut, og det smakte dessto verre; gummi! Så den tallerkenen ble sendt ut igjen, og jeg så som sant var at det var disgusting! Så fikk jeg schampi istedenfor, men appetitten var allerede ødelagt, så det bekom meg ikke vel, men Trine likte sitt.

Dermed var malen vår lagt for fransk mat dessverre, det var ikke så mange måltider som falt i vår smak, og tro nå ikke at vi er sære på matfronten, nei, det er vi så absolutt ikke, men maten var rett og slett ikke god, og lett er det heller ikke når man ikke spiser kjøtt og kan bestille det.

Vi sov godt i mini-rommet, og fikk en god fransk frokost med deilig kaffe, og så bar det ut på veien med oss. Beregnet kjøretid i dag var ca. 2,5 timer til St. Maries - de- la - mer.

Siden Cannes lå på vår vei, tok vi en snartur dit. Vi hadde jo lyst til å se byen hvor det er en stor filmfestival hvert år. Vi fikk parkert i et parkeringshus, og noterte navnet på gaten i tilfelle vi skulle gå oss vill.Vi kom rett på et stort antikk - marked, og i "gamle dager" hadde jo jeg da blitt helt vill, men det var godt å merke at jeg overhodet ikke har noen dragning mot slikt lenger, det er totalt utrenset!

Koselig by, og vi vandret litt nede ved havnen og tok en kaffe på en ute-kafe mens vi satt og så på alle menneskene, god og rolig stemning.

Jeg kjente det i magen da vi så det første skiltet på motorvegen om St. Maries de- la - mer. Dette stedet har kallt på meg helt siden 2009.

Mens vi kjørte, kjente jeg hvor herlig det var å være i dette landskapet, den frodige, meget vakre naturen, jeg følte meg meget hjemme der fra første stund. Jeg har vært i Frankrike før, men det har vært på helt andre steder og det har vært korte turer.

Vi hadde gledet oss til et besøk i Camargue, og stor var gleden da vi oppdaget at vi nå kjørte i dette området og at St. Maries de - la - mer faktisk ligger midt i dette området!

Camargue er vest - Europa`s største elvedelta (teknisk sett en øy siden det er helt omringet av vann), og det består av store saltvannslaguner som er adskilt fra havet med sandrev og omringet av sivdekte sumper, som igjen er omgitt av et stort oppdyrket område.
Rundt 1/3 del av Camargue er enten innsjøer eller sumpland. Det sentrale området, rundt bredden av Etang de Vaccares, har vært vernet som et naturreservat siden 1927, i erkjennelse av områdets store betydning som et tilfluktsted for ville fugler, og det ble innlemmet i "Parc naturel regional de Camargue" i 1972.

Og i dette området kjørte vi nå mot byen jeg lengtet etter!
Det tok ikke lang tid før vi møtte på flamingoer, hvite med rosa streker, nydelige! Og så kom hestene med ryttere på, overalt så vi ridende mennesker i grupper på ca. 20. I hele dette område var det som om vi hadde kommet inn i en annen dimensjon, akkurat det samme som jeg opplevde oppe i skogene ved hulene til Frans av Assissi, det var akkurat samme energien der.




Camargue er også kjent for hesterasen Camargue, hvite og flotte, og de er også  berømt for sine okser.

Det har bodd mennesker i Camargue i tusenvis av år, og området er blitt betydelig påvirket av dette, med dreneringsarbeider, konstruksjon av diker, rismarker og saltpanner. En betydelig del av det ytre Camargue er blitt drenert for jordbruk.

Camargue er hjemsted for mer enn 400 fuglearter, og saltvannslagunene sørger for et av Europa`s få tilholdsteder for flamingo. Sumpene er også førsteklasses hjemsted for mange insektarter, i særdeleshet noen av de mest illsinte og beryktede myggene i hele Frankrike, og det merket vi godt mens vi var der, det ble noen stikk!

Camargue har som før nevnt sin egen hesterase, som har navn etter området, de berømte hvite Camaguais, som rides av gardians som oppdretter Camargues kjente okser, så vel som sauer.

For meg har dette området så stor betydning, for det er her Mariam Magdalena kom i land etter sin ferd over Middelhavet, rett etter Jesu korsfestelse.Hun og andre måtte flykte, og de satte ut i en båt som endte opp på denne kysten ved Camargue.

H. Lyngsgaard sier i sin bok, "Marias lære",  at Maria, Jacob, Josef av Arimatea, to andre og Maria Magdalena seilte oppover og kom til Marseilles. Så dro de oppover til Vezelay. Der skilte de lag. Jakob dro mot sydvest mot Spania, og kom til Santiago de Compostella. Josef dro med et par følgesvenner mot nordvest, til England. Jomfru Maria følte seg trukket mot nordøst, så hun og Johannes dro den veien. De kom til Bingen, og snudde der og endte opp i Efesos.

Mariam Magdalena forble i Vezelay (syd for Paris). Josef kom tilbake og fulgte Maria Magdalena til Syd - Frankrike, hvor hun sannsynligvis ble resten av sitt liv.

St. Maries - de- la - mer er åsted for den årlige pilgrimsferden til romafolket, til ære for Sankt Sarah, og denne begivenheten skjer i mai.

I middelalderen ble Camargue brukt av cistercienser - og benediktermunker. På 16 og 1700- tallet ble store gods, kjent som mas, grunnlagt av rike landeiere fra Arles. På slutten av 1800 - tallet ble Rhone diket opp. I 1858 ble dique a la mer (diket mot havet) bygget opp for å beskytte deltaet mot erosjon fra havet. Den nordlige delen av Camargue er hovedsaklig jordbruksområde. De viktigste avlingene er korn, druer og ris.
Saltutvinning ved bredden til Middelhavet startet allerede i antikken, og var en kilde til rikdom for de cistercianske "saltabbedene" i Ulmet, Franquevaux og Psalmody i middelalderen.
Saltindustri startet opp på 1900 - tallet, og store kjemiselskaper som Pechiney og Solvay grunnla byen Salin - de - Giraud helt øst i deltaet som senter for sin virksomhet.

Camargues grenser blir hele tiden endret av Rhone, ettersom elva bringer med seg enorme mengder slam og silt, så mye som 20 millioner m2 årlig! Noen av etangene er faktisk rester av gamle grener av elva. Den generelle trenden er at kystlinjen flytter seg utover. Av den grunn, ligger f.eks Aigues - Mortes (mer om denne byen senere), som lå ved kysten da den ble grunnlagt, nå 5 km inne i landet.
Farten på forandringene er blitt en god del endret i nyere tid, på grunn av kunstige barrierer, som demninger ved Rhone og diker mot havet, men oversvømmelser er fremdeles et problem i regionen.

........og nå var vi altså her!!
Vi fikk bitte litt problemer med å finne hotellet, vi var faktisk helt i nærheten, men kunne ikke finne gaten, men etter å ha spurt oss fram, så fant vi det.
Hotellet var bare helt fantastisk, hypermoderne leiligheter som ligger 100 m fra Middelhavet, oppvarmet basseng i hagen, koselig betjening!


Den "hemmelighetsfulle" tårnoppgangen fra resepsjonen til 2. etasje. Utenfra ser vi at det er et slags tårn, og må være en veldig gammel del av bygget.


Det er godt å bo bra og ha skjønne omgivelser, men det viktigste er jo hvorfor man skal til steder.....




Jeg kan ikke gi et fullverdig svar på dette.........,
jeg blir bare ledet til å reise til forskjellige steder. Mariam sier til meg at de er med meg overalt, og at det ikke er alltid du vet hva du skal gjøre, men det kommer opp når du er der.... Jeg fornemmer at det faktisk er nok bare å være der, for det er en utstrømming av energier jeg bærer med meg overalt, en utveksling av energier også, noe med det gamle og det nye/syntese......

Det er jo veldig viktig med den feminine delen av Kristus - energien
som Maria og Miriam står for og skulle utbrede i Europa for 2010 år siden, det er viktig at vi har integrert denne energien i oss nå når vi går inn i Den nye Tid.

Det er ikke alminnelig kjent at Jesus og Mariam Magdalena arbeidet som et team, og at de begge bidro til Kristus - energien.
Etterhvert som menneskeheten falt lenger og lenger bort fra lyset og inn i mørke, så gikk balansen til den Feminine Kristus - energien tapt, inntil folk trodde at Jesus var Kristus og at Mariam Magdalena ,i beste fall, var en kone (hustru), og i verste fall en skjøge.
Med tilbakekomsten av den Guddommelige Feminine Energien til Planeten, er vi blitt i stand til å forstå og gjenvinne Mariam Magdalenas bidrag til Menneskehetens åndelige utvikling.

St. Maries - de - la -mer er en meget koselig by ved Middelhavet, og midt i byen ligger kirken.


EGLISE DES SANTES MARIES


Den 25. mai feires festen for "De tre Mariaer", særlig blant sigøynerne i Camargue, men også andre steder.
De tre skal ha kommet til Marseilles sammen med mange andre kristne som var fordrevet fra Palestina , -(blant dem Lasarus og Martha og søsteren Maria av bethania, som også identifiseres som Maria Magdalena!!) og de fortsatte til Provence for å evangelisere.




Fra inne i kirken

Vi var veldig spente da vi skulle inn i kirken første gangen........, og der ble vi mottatt av en så sterk kjærlighetsenergi som bare strømte i mot oss. Maria Magdalena sto rett til venstre når vi kom inn. Vi satte oss ned og bare tunet oss inn, det var et herlig øyeblikk!!
Hele kirken hadde en nydelig energi, og etterpå fulgte vi strømmen ned i kjelleren hvor St. Sara og hennes relikvier var.



DEN HELLIGE SARA DEN SVARTE (1. ÅRH)

Den hellige Sara den svarte (Sara - la - Kali) ble formodentlig født i Egypt. Hennes historie hører iflg. den eldgamle passio (lidelseshistorie) sammen med de tre Mariaer; nemlig Maria, Kleofa`s hustru, Maria Salomene og Maria Magdalena.

De skal ha reist fra Bethania til Syd - Frankrike sammen med de hellige Martha og Lasarus, Maximus av Aix og Cedonius av Aix, hvor de misjonerte i Provence. Overalt skal tjenerinnen Sara ha vært med. De skal ha kommet i land på Ile de la Camargue i munningen ved elva Rhone.

En annen versjon av legenden sier at Sara var sigøyner og bodde på stranden da båten med sin hellige last ankom.
En dag hadde Sara visjoner som fortalte at de hellige som hadde vært til stede ved Jesu død, ville komme, og hun måtte hjelpe dem.
Sigøynerne på den tiden praktiserte polyteistisk religion, og en gang hvert år bar de en statue av Ishtari (Astarte) ned i vannet for å motta velsignelsen der.

Andre versjoner sier at Sara var fra Etiopia, hvor hun var abbedisse for et stort kloster. Andre igjen sier at Sara slapp unna en kristenforfølgelse i Persia før hun sluttet seg til de tre Mariaer.

I noen versjoner er hun Maria av Kleofas` og Maria Salomes tjener, i andre er hun Maria Magdalenas.

Men en ting er sikkert, og det er at hun er sigøynernes Skytshelgen. Og hele kjeller- rommet hvor hun sto, var sterkt preget av sigøyner-liv.

Også her var det en meget sterk energi, også fra Sara. Her sto også hennes relikvier, og Trine og jeg hadde en diskusjon om dette var virkelig ekte.....?? (se bilder fra turen).

 
Når jeg ankommer et nytt sted, så hilser jeg ærbødig på devaen som står over stedet. Jeg sier at jeg er en lysarbeider fra Esoterisk Norden, og jeg stiller meg til rådighet som kanal hvis det er noe den ønsker jeg skal gjøre, samtidig som jeg ber om beskyttelse mens jeg er der.

Jeg merket fort at det var noe vi begge to "balet" med......Når en jobber med energier, det være seg rensing e.l, så har det lett for å sette seg i "kjøttkroppen" og gi forskjellige symptomer, og det gjorde det virkelig for oss, og vi gikk og sleit begge to, det slo seg på hoft, bein, armer, hode o.l.

Vi tente lys nede hos Sarah, og vi la også en bønnelapp til henne hvor vi ba om velsignelse for hele vår store familie + oss selv , og det hjalp med en gang, og når vi reiste et par dager etterpå var vi helt fine!

Dagen før vi skulle reise, vi var her i 3 døgn, så hadde vi bestemt at vi skulle være med på messe kl. 17.
Da vi kom inn i kirken, så satt det en del folk her, vi fikk en like herlig kjærlighetsbølge mot oss denne dagen også, og vi satte oss ned og tunet oss inn.... Etter en stund begynte folk å reise seg og gå, og vi skjønte ingenting, inntil jeg så en masse gamle nonner som holdt på å ordne til innerst inne i kirken. Der var det satt opp tau, altså adgang forbudt, men så så vi at noen få gikk opp der.
Så det samme gjorde vi. Nonnene i spesielle mellomblå klær og hodetørkler holdt på å ordne til, det skulle være nattverd også. De var gamle alle sammen, og den ene mer giktisk enn den andre, et par måtte bruke krykker, men de så blide og glade ut alle sammen.

Vi satte oss ganske langt bak, men ble oppfordret av nonnene til å sette oss på første benk, men det følte vi ikke for.
Så kommer presten, i en flott prestekjole med sigøyner-symboler brodert på, bla. en gitar! Nonnene deltok i lesningen, men presten holdt tale o.a.
Vi satt der, en katolsk messe er helt annerledes enn det vi er vant til i våre kirker, aller er delaktige i alt, presten sier noe, og menigheten svarer........, men vi var stumme!
Vi har jo en så stor grad av humor, så jeg torde ikke se på Trine engang, og selv om vi på turen hadde vært overrasket over våre egne fransk - kunnskaper (jeg har 5 i fransk muntlig og 4 i fransk skriftlig!!), så kom vi helt til kort her!
Jeg forsto ikke en dr....., unntagen at han snakket noe om disiplene og tristess forsto jeg, men han var så levende i sitt kroppsspråk og flott var han å se på, så vi hang med.
Men jeg må være helt ærlig, mens vi satt der, så kom det et spørsmål opp i meg; hvorfor i all verden sitter DU her, du som aldri har vært begeistret for den katolske kirke, og spesielt hadde jeg kjent dette mens jeg satte meg inn i katharenes skjebne før denne reisen ????
Guds veier er uransakelige! Jeg visste vi var her for en grunn!!

Så gjøres det i stand til nattverd, og da kjente jeg på prestasjonsangsten!
I Assissi i fjor ble vi "lært opp" til hva vi skulle si og gjøre under messen (nå kjenner jeg hvor galt det var at jeg gikk inn i det, i år vil jeg gjøre det hele på min egen måte ut i fra den jeg er!), men nå tenkte jeg, tenk om vi gjør det galt! Nøye fulgte jeg med på hvordan det hele foregikk, og det var på en litt annerledes måte enn i Assissi, men nattverd ville jeg ha!
Trine var foran meg, og jeg så at hun ikke gjorde det helt riktig, hun tok brødet ut av prestens hånd og dyppet det i vinen, mens en skulle holde håndflaten opp og motta brødet fra presten for så å dyppe det i vinen, men pytt, pytt! Vi klarte oss bra!
Da messen var over, kom det nonner bort for å snakke med oss, men de snakket ikke engelsk, og vår konversasjonsevne i fransk er jo heller ikke så bra, så vi bare smilte og takket for oss....

En dag mens vi var på rekognoseringstur, oppdaget vi et skilt til en gammel middelalderby 2-3 mil derfra, og dit ville vi.



Vi syntes at det hørtes så spennende ut, men da vi kom dit, så så vi jo at det hele var veldig kommersialisert med isbarer, kafeer, restauranter og masse, masse butikker - det vi ikke visste var at det virkelig bodde 5000 mennesker her inne nå i dag. Vi gikk rundt og så litt, men ble fort trøtte av det, men i det vi skal gå en tur ned til Petit Rhone før vi setter oss i bilen igjen, så ser vi sight - seeing toget kommer til sin endelplass som var akkurat der. Vi kjøper billetter, og vi kommer med på den aller siste turen for dagen! Vi får til og med låne en guide om historien til byen på dansk (vi møtte bare koselige og hjelpsomme mennesker på turen - nesten!!)

Og da fikk vi jo en annen opplevelse av hele byen!!

AIGUES MORTES betyr dødt vann. I sin nåværende form ble byen anlagt av Louis 1X (Saint Louis) i det 13. århundrede.

Den gang var det Frankrikes eneste Middelhavs - havn, og var en del av forsvarsverket mot havet. Byen var også utgangspunktet for et par korstog. Men den gang var ikke trusselen at havet skulle stige. Det var landet som steg og havet som trakk seg unna. Allerede etter 100 år lå byen langt inne i landet, og var ganske ubrukelig til sitt opprinnelige formål.
Det ble laget en kanal til havet - en kanal som gjerne kalles grau lokalt (grøft, grav). Der denne kanalen møter havet ble byen Grau de Roi (Kongens grøft) bygget.
Aigues Mortes ble overlatt til seg selv, og folk dro andre steder.


Men nå fikk vi se det hele uten i fra, og vi kjørte jo også inni hele området med toget, og folk bodde jo her i små, tette murhus.




....og her kan man leie denne ferieboligen!

Vel, vi hadde en fin ettermiddag og en fin kjøretur i landlige, frodige, vakre omgivelser, og vi møtte masse hester, til og med esel! Og grønnsaksutsalg langs veien med asparges, til spottpris!!

En annen kveld reiste vi til Arles, 5 mil unna, for vi ville gjerne se på det gamle romerske amfi - teateret der, byen var tidligere en romersk provins. Det var ikke lett å finne, men vi trodde vi fant det til slutt, men da var det selvfølgelig stengt. Men vi fikk ihvertfall se byen hvor Vincent van Gogh malte 300 malerier! Han flyttet hit fra paris i 1888.

Et par timer en ettermiddag unte vi oss på stranden, men det blåste, men sola var visst sterk, for Trine ble solbrent på armene! Men en ihuga, gammal naturist 
biter ingenting på!!
Vi lette faktisk etter naturiststrand, for det skulle det være ca. 6 km fra sentrum, men vi fant det ikke dessverre, vi kom ut i "villmarken" og møtte bare på hester med ryttere og en masse insekter (det var nok her vi fikk stikka som klødde forferdelig!)

Dagene her gikk alt for fort, og vi hadde ikke lyst til å reise, men vi kommer tilbake om ikke altfor lenge! Et av barnebarna mine som forlengst er heste - frelst har allerede bedt om en tur hit!

Og neste etappe går nå til MONTSEGUR - målet for reisen vår!!

Vi hadde beregnet 3 timer på turen, men det tok mye lenger tid fordi vi ville se så mye annet på veien.
Før vi reiste, så visste jeg at vi ville ha tidsnød, vi kunne umulig rekke alt det jeg hadde planlagt på kun 8 dager, men innstillingen vår var den, at vi tar med det vi rekker, dette er jo bare en "bli kjent tur", vi skal jo tilbake igjen! Og å bestige Montsegur var absolutt hovedmålet!

Vi tok en avstikker mot Beziers (en by hvor det ble slaktet ned 50.000 menn, kvinner og barn, de måtte være sikre på å få med alle katharene i området!), men vi kjørte ikke inn i selve byen, vi ville se det berømte naturiststedet Cape Agde, som jeg hadde hørt så mye om. Vi kom fram, men måtte løse billett for å komme inn i området (det er digert), men vi vurderte det til at det ville ta for lang tid, så vi ville ikke prioritere vår tid på dette, men det ble 10 mil ekstra det!!

Så begynner vi å se skilter mot Montsegur, jeg var veldig spent, men hadde ingen spesielle andre symptomer. Da vi skulle begynne å kjøre oppover mot fjellet, tok vi det hele opp på video mens vi kjørte, og det var bare herlig å se Montsegur i det fjerne for første gang (i dette livet!)

Det kilte i magen da vi kjørte nedover hårnålsvingende i 1. gir, ned mot Montsegur- landsbyen som ligger rett under fjellet.
Det var utrolig trange gater, og spenningen sto høyt mens vi speidet etter hotellet vårt, hotell COSTES, samme hotellet som Lars Muhl bruker når han er på de kanter!



Tydelige merker mellom gammelt og påbygg, vi bodde i den gamle delen.



Fine rom!



Montsegur - landsbyen i vinterprakt! Det er ikke mange som overvintrer her fikk vi vite.



Fra peishylla i spise-restauranten


Hotellet ga et meget godt førsteinntrykk, noe som holdt seg under hele oppholdet. Veldig koselig og hjelpsom betjening.
Vi var veldig spente da vi gikk opp den gamle, knirkete trappa mot 2. etasjon. På toppen av denne gikk jeg rett inn i en energi som var så kraftig at jeg holdt på å miste balansen, jeg ble helt utslått! Døra vår var rett inn, så jeg måtte sette meg ned på en stol. Der var det en voldsom innstrømningsenergi, og jeg forsto hvor den kom fra da jeg så ut av vinduet; for det første lå den gamle kirken nesten vegg i vegg, men da jeg så opp, så så jeg at vi lå rett under borgen på Montsegur!! 

Rommet var gammeldags og veldig koselig, himmelseng!

Da vi gikk ned for å spise middag, var vi veldig spente på om vi ville få noe god mat her, vi var nå helt utsulta på gode middager, og de hadde en spennende meny, men dessverre bare på fransk, og vi ville vite hva vi bestillte. Servitøren snakket ikke engelsk, men så forsvinner han og kommer tilbake med en blid dame som snakket flytende engelsk, veldig koselig dame, og hun hadde med seg en engelsk meny, de hadde kun en!

Vi spurte henne samtidig om hvor lang tid det tok å gå opp til borgen, og hun svarte 1/2 time. Vi holdt på å få sjokk, vi trodde vi ville komme til å bruke en 4-5 timer!! Stor overraskelse!! Men som Trine sa, hun der kan jo bare sprette oppover, hun veide sikkert ikke 50 kg engang! Så vi tenkte, ja,ja, et par timer på oss da, men vi klarte det dagen etter på ca. 3/4 time!!

Middagen vi bestillte var nydelig, og desserten enda bedre, så mette og glade gikk vi til sengs. Jeg merket ingen innstrømning i senga, men hver gang jeg satt i stolen, så kom den, og også hver gang jeg kom opp trappa fra resepsjonen i 1. etasje!

Neste morgen hadde vi en herlig frokost, men ikke så sunn, det er jo bare karbohydrater absolutt alt sammen, men det smakte jo godt!

Nå var vi meget forventningsfulle til vår bestigning av Montsegur - fjellet!







Vi kjørte opp til parkeringsplassen og begynte med en oppstigning som først gikk rett opp. Etter en del klatring oppover, kom vi til en hytte, der måtte vi løse billett, og stor var overraskelsen da vi så at det var den blide damen som snakket engelsk som også satt her! Det ble jo litt latter av det, og hun sa at hun hjalp til både her og der!
Til å begynne med var det veldig greit å gå, det var til og med rekkverk og trappetrinn noen steder, men etterhvert ble det mer og mer krøtter - sti, men vi tok det pent og pyntelig og stoppet ved behov. Og utsikten ble jo bare bedre og bedre. Etter 3/4 time var vi oppe, og da var det to stolte jenter!!!

Det var en del folk der, og det er ikke det beste hvis man skal tune seg inn på energier, det opplever en jo på en rekke turist-steder, slik er det bare.
Men jeg vet, at hvis jeg hadde hatt noen gamle uforløste traumer i mine celler, så hadde jeg fått en voldsom reaksjon, men jeg var helt rolig.
Vi måtte være forsiktige hvor vi gikk, og vi gikk litt hver for oss.
Jeg så et sted som tiltrakk meg veldig, det var ute på en hylle med tydelige rester etter det som hadde vært der tidligere, men der satt det to mennesker og mediterte.Jeg tenkte jeg får vente til de er ferdige, så vil jeg ned dit.
Men da det ble vår tur, så vurderte vi det ikke trygt å gå ned dit allikevel, så vi unnlot det av sikkerhetsmessige årsaker.

Vi gikk rundt og så på det det var å se på, og jeg sa til min datter at det er rart, men katharen i meg har det veldig godt!!!













Jeg merket ingen negative energier der oppe, heller ingen angst eller frykt, men de 244 som frivillig gikk ned av fjellet til bålet, var i sin sjelstilstand og den hadde tatt en rolig, verdig avgjørelse om overgivelse, og de gikk til dette med en sterk overbevisning og hadde mottatt sin consolamentum.

Det har nok vært mange opp igjennom tidene som har hatt renselses - ritualer der oppe regner jeg med.

I ettertid kom det til meg, at da vi hadde vårt siste kurs i Esoterisk Forum i mars måned med tittelen : Mentallegemets mysterium, så hadde vi en lang regresjons - meditasjon, hvor faktisk alle deltakerne gikk inn i en gammel inkarnasjon (det hadde Kim aldri opplevd før, at samtlige greide dette). Jeg var uvillig til det jeg skulle inn i, men fikk hjelp av Solengelen til å gjøre dette. Der endte jeg opp som en mann som vandret rundt på noen sletter (jeg forsto at jeg var kathar), og navnet jeg får opp er Toulouse. I løpet av denne regresjonen renset /brente vi opp det vi ikke lenger trengte i et bål- rituale, så jeg er sikker på at rester etter katharlivet/livene ble godt renset ut da! Så alt henger i hop, det var ikke tilfeldig at vi skulle ha en slik meditasjon en måned før jeg skulle reise hit!!

Nedturen gikk fint, Trine som har klaus for høyder, holdt seg i busker nedover, men alt gikk helt fint, og utsikten var fantastisk! Det var jo så nydelig og frodig overalt!!

Vi var igjen to stolte og lettede jenter som kom ned på parkeringsplassen igjen.
Vi tøyde godt ut, slik at vi skulle slippe å bli så støle i morgen.

En kort tur innom hotellet, og så bar det ut igjen, nå til Rennes le Chateau, 1.5 timers kjøring derfra. Vi måtte ta det med en gang, for i morgen skulle vi kjøre 50 mil tilbake til Nice bare for å overnatte der, og så var det hjem til Stavanger igjen!

Hold dere fast.......jeg må forresten først fortelle at Trine holdt på å lese Seeren fra Andalusia på sengen hver kveld, jeg hadde tatt den med til henne,og i det vi skal svinge ut på "hovedveien" fra landsbyen, så møter vi en gammel, beige bil, tror det var en Opel, og inni den bilen sitter det en eldre mann......og vi sier i kor: "Det var Seeren!"
Vi var ikke i tvil, han så litt annerledes ut enn på bildet av ham i boka, han hadde langt hår og skjegg der, men det hadde han ikke nå, men ansiktet var hans!!

Han har jo et hus i Montsegur - landsbyen, og vi var nå så spente på om han ville spise middag på vårt hotell om kvelden, fra boka visste vi jo at han likte og spise der! Og her hadde jo han og Lars Muhl vært! Vi ble så spente på hva kvelden ville bringe!

Vi kjørte ned av fjellet en annen vei enn den vi hadde kommet opp på, og så kom vi til Rennes le Chateau, jeg var meget spent............




Magdalene - tårnet








Disse står over den berømte Djevelen



MARIAM

Dette besøket ble på mange måter en skuffelse, bortsett fra møtet med Maria Magdalena inne i Magdalena - kirken..........

Det var veldig vanskelig å finne noen parkeringsplass, og da vi endelig kom opp der, så var det så mye støy fra sement - blandemaskiner, støvete og fælt, og det foregikk store renovasjonsarbeider der, så mye av området var avstengt!

Etter mye om og men, fant vi fram til en billett - luke, og der fikk vi beskjed om at det var mye vi ikke kunne se. Først kom vi inn i Saunier - museet, men det var ikke det som interesserte meg. Historien hans hadde jeg jo lest om. Jeg ville inn i Mariam Magdalena tårnet, men det fikk jeg ikke!

Vi gikk og lette, for det måtte vel finnes en kirke her! Til slutt måtte jeg gå til billett - luken å spørre, og så ble vi vist vei, og det ble en sterk opplevelse!!

Djevelen møtte vi i inngangspartiet, men da vi hadde kommet forbi han, så var det bare til å suge til seg av den vidunderlige energien som møtte oss der inne. Det ble spillt vakker musikk i bakgrunnen, og det ga absolutt den rette stemningen. Jeg kjente at det kom noen tårer, og jeg satte meg ned og tunet inn, men dessverre ble vi også her forstyrret, to damer satt rett foran oss og konverserte høyt på engelsk, de brydde seg ikke om at vi satt i meditasjon på benken bak de, men det var bare til å forsøke og favne dette også, og til slutt gikk de. Så fikk vi ha kirken for oss selv i noen få minutter, og kunne gå rundt og se oss rundt, masse interessant, men her skulle vi hatt med Kim som er spesialist på alle slags symboler. Freden ble igjen brutt ved at en "selvutnevnt ,gammel mann som lekte guide" brøt stillheten med sin rustne stemme mens han liret av seg på fransk/engelsk om Djevelen, men summa summarum, vi hadde en flott stund der inne i Mariam`s energi!

Vi må jo tilbake her en annen gang og ha god tid, da vil jeg bo her i et par dager.

På veien hjemover stoppet vi i en by, og der fant vi en Thai-restaurant, der var vi de eneste gjestene, men fikk herlig middag og den desserten!! Jippi - det var nydelig!!

Trøtte og slitne kom vi tilbake til Montsegur, og spente tittet vi inn i restauranten på hotellet og så overalt, men ingen Seer så vi!!

Etter en tidlig frokost, var tiden inne til å ta farvel med også dette stedet. Like før avreise, fikk jeg et hefte i hendene, og der kunne jeg lese om alle de spennende, guida turene i området, bl.a til huler o.l, så det skal jeg gjøre på neste tur. Det er et rikt område for natur- devaer og naturlige fossefall i skogene, så det skal bli spennende ved en senere anledning.

Farvel Montsegur, vi kommer snart igjen!!

Nå var det bare å legge seg på motorveien, det er flotte veier, men det koster flesk å kjøre der. Nå hadde vi 50 mil foran oss, men vi ville stoppe i Carcassonne på veien for å se middelalderbyen der.











Vi hadde ikke mere tid her enn vi spiste lunch. Mere får vi se en annen gang!

Så var det strake veien til Nice, og der ankom vi ved 21.30 tiden, temmelig trøtte etter den lange bilturen!
Selv om vi hadde GPS, så hjelper ikke det når det var veiarbeide og masse omkjøringer (GPS var oppdatert, men dette kan jo ha skjedd helt nylig), så den var like forvirra som vi var. Men til slutt klrte vi å komme oss inn på en annen vei, og begynte på nytt med GPS`n, og til slutt kom vi fram. Og dette var i et helt annet strøk av byen enn forrige gang, trangt, umulig med parkering, fulle, mørkhudede unge menn midt i gata, musikk, bråk og larm, det var jo lørdagskveld!!
Trine måtte igjen inn i respsjonen, og der
fikk hun vite at vi måtte parkere på jernbanen!!
Meget skeptiske fant vi den, vi tenkte på all baggasjen som vi skulle ha stående i bilen om natten, men vi ble beroliget da vi så at jernbanen var stor og opplyst, og vi så mange Securitas - vakter, og så var det en stor taxi - plass der, og det var sterkt opplyst overalt.
Og så var det billig å parkere der, 9 euro for en hel natt.

Vi stupte i seng, tiltross for bråk, spetakkel og alle slags matdufter som nådde oss fra bakgårdene som rommet vendt ut mot, og startet neste dag kl. 7. Flyet skulle ikke gå før 10.30, men vi skulle jo levere bilen og orientere oss derfra til gaten vår. Og nå var GPS`n  helt fantastisk, han klarte å finne den rette terminalen hvor bilen skulle leveres, selv om jeg måtte kjøre litt ulovlig for å komme til innkjøringen!

Vi sjekket inn og måtte betale kr. 400 i overvekt..., ikke fordi vi hadde handlet mye, men fordi vi hadde lagt alt i koffertene istedenfor å ha 10 kg hver i ryggesekken! Men nå har vi lært dette også!

Ca kl 13 landet vi på Sola, like hele, med masse gode minner om flotte opplevelser, og forhåpentligvis har vi endret oss noe på andre måter også, så takk til universet og alle hjelpere på veien som førte oss hele tilbake igjen!!

Rørte var vi da vi kom ut i ankomsthallen og vi ser en pappa stå med verdens skjønneste engel i armene, i hvit kjole, hvite strømper og hvite, nye sko, og med et stort smil om munnen; endelig er mamma`n min og mormoren min hjemme igjen!!