PERSONLIGHETENS UTVIKLING/KARAKTERUTVIKLING/ÅNDELIG UTVIKLING
Av Arnhild Rob
I de to første tredjedeler av evolusjonen,er sjelen ikke særlig deltagende i vår utvikling, men reinkarnasjon og karma gir menneskene de elementære lekser.
Men i den siste tredjedelen begynner sjelen å ta aktivt del i utviklingen.Dette skal vi nå gå nærmere inn på, men først synes jeg det kan være interessant å se på hva bevissthetens utvikling har bestått i helt fra LEMURIA- tiden for 18,5 millioner år siden.
DEN LEMURISKE ROTRASE
LEMURIA var et stort kontinent som strakte seg fra den sydlige delen av Afrika, over India og Australia og langt ut i Stillehavet mot Syd - Amerika.
De store stenstøttene på Påske - øya er rester fra denne lemuriske kulturen.
Den lemuriske rase er den første med faste, fysiske menneskeskikkelser.
Først besto den i en gigantisk apeaktig form på opptil 5 meter.
Etterhvert som årmillionene gikk, ble den mer menneskelignende og fikk en mørkebrun farve.
For ca 18,5 millioner år siden, skjedde det vi kaller "Flammeherrenes ankomst", og det betydde at formens dyrebevissthet kunne individualiseres og begynne sin lange utviklingsprosess som et sjelelig, selvbevisst inkarnert menneskevesen.
Det ble en adskillelse av kjønnene, fra å være androgynt til å bli enkjønnet, mann og kvinne.
Samtidig ble legemsformen gradvis mindre, lysere og mer kompakt.
Den lemuriske bevissthet var dyrisk og primitiv, og bevissthetsrevolusjonen besto i en videreutvikling og koordinering av kroppen og eterlegemet - ren fysisk utvikling.
DEN ATLANTISKE ROTRASE
Atlantisperioden startet for flere millioner år siden og stoppet for ca. 10.000 år siden.
De var mere røde/gulbrune i huden og vesentlig mindre enn sine lemuriske forfedre.
Bevissthetsutviklingen var konsentrert om følelseslivet og dets koordinering eller integrasjon med det samlede fysiske legemet.
DEN ARISKE RASE
Arya betyr "edelbåren".
Den 5. rotrase er vår egen, den "vestlige" mennesketype, og den kalles i dag DEN INDOEUROPEISKE, KAUKASISKE eller ARISKE RASE.
I spissen for hver rotrase står en MANU (høystående vesen, betyr "tenker" eller menneske).
Han har ansvaret for den fysiske utviklingen av den pågjeldende mennesketype, og vi kan oppfatte ham som STAMFADEREN - ADAM.
Den 5. rotrases manu kalles VAIVASVATA MANU.
For ca. 1 millioner år siden, begynte han å samle en gruppe mennesker fra den 5. atlantiske underrase omkring seg. Han adskilte dem fra dette kontinentets øvrige beboere ved å reise omkring og slå seg ned forskjellige steder.
Samtidig levde han selv blant gruppens medlemmer og fikk mange barn.
På denne måten fikk han preget den genetiske arvemasse.
På et tidspunkt samlet han sin rotrase ved sydbredden av det som dengang var Gobi - havet - men som nå er Gobi - ørkenen i Mongoliet, og i en lang og fruktbar periode dominerte rasen hele det østlige Asia.
Deler av den erobret og bosatte seg i det nordlige India, og det er denne delen, som senere har blitt kalt den 1. eller indiske underrase.
Bevissthetsutviklingen i den 5. rotrase er primært konsentrert om TANKELIVET og dets integrasjon med følelser og drifter, og det er det, som kommer til uttrykk i våre dagers fremskredne vitenskapelige og teknologiske utvikling.
DEN 6. ROTRASE
Men menneskets evolusjon vil fortsette, og allerede i vår tid er grunnlaget for den 6. rotrase ved å bli dannet av den 6. indoeuropeiske underrase.
Den har ennå ikke noe navn, men bevissthetsmessig vil den være karakteristisk ved en integrasjon av det "lavere" konkrete intellekt og den "høyere" abstrakte og intuitive sjelsbevissthet.
Den 6. rotrase kommer til å bebo et kontinent som vil vokse frem av Stillehavet vest for Californias kyst.
Derfor er det naturlig at 6. underases vesentlige vekst vil foregå på det amerikanske kontinent, selvom det finnes mange eksempler på denne mennesketype andre steder i verden.
ÅNDELIG UTVIKLING
Forut for at vi starter opp med vår ordentlige åndelige utvikling, har vi mange liv i MYSTIKERFASEN.
Vi hopper fra "guru" til "guru" - hele tiden drevet av egoistiske behov og vår egen utvikling.
Så fort noe hardt arbeid blir krevet av oss, backer vi ut/ hopper vi av og finner oss en ny "guru". Istedenfor ordet "guru", kan vi også si forskjellige retninger innenfor den "alternative" bevegelse.
Slik holder vi altså på ut i fra våre egoistiske motiver.
Her vil jeg si at alle faser er viktige. Vi må gjennomleve hver fase før vi fortsetter til neste. Ethvert stadium i vår utvikling er verdifull.
Mennesker som tar avstand fra åndelige ting/utvikling har bare ikke kommet hit i sin utvikling ennå. Vi kan bruke så mange inkarnasjoner vi bare vil til det, men en vakker dag vil sjelen banke på!!!
Så det er ikke snakk om enten/eller, men når!
En eller annen gang kommer vi til det punktet at vi må ta et VALG!
Sjelen vår presser på.
Min tidligere teosofi - lærer, Nils Brønsted fra Danmark, sa at når vi møter på teosofien/den esoteriske lære, så er det vår sjel som trekker i klokke -strengen!
Noen fortsetter allikevel i mystiker - fasen, andre er "fanget", føler at "nå har jeg endelig funnet det jeg har lett etter" - og det seriøse arbeidet starter, nemlig det som kalles innvielses - fasen.
Det er nok mange som allerede har gjennomgått 1. innvielse før møtet med teosofien/den esoteriske lære - andre ikke.
Det som kjennetegner den 1. innvielse er at den har en relativ kontroll over det som kalles "kjødets lyst" i Bibelen. Selvoppholdelses - drift og kjønnsdrift får ikke lenger lov til å styre tilværelsen.
Hele vår streben etter materiell velferd og posisjon i samfunnet er forbundet med selvoppholdelsesdriften, mens våres forhold i familien dypest sett har relasjon til kjønnsdriften.
Hvis altså "hus og bil", som er symbolet på materiell vestand, er primært i tilværelsen, og hvis det er en naturlig forventning om at familiens interesser tilgodesees i alle detaljer før andre perspektiver overhodet kommer inn i bildet, er det sannsynlig, at kvalifikasjonene for 1. innvielse ikke er oppfylt- og her snakker vi om langt de fleste mennesker i den moderne, vestlige verden.
ENERGIASPEKTET I 1. INNVIELSE
Sublimering av energi fra sakralsenteret til halssenteret.
Dette skjer ved at aspiranten stimulerer halssenteret gjennom skapende, mental aktivitet, så som studier og meditasjon. Dermed blir det magnetisk og begynner å tiltrekke energi fra sakralsenteret.
Men det kan kun la seg gjøre hvis han også integrerer sin personlighet under tankens ledelse og samler kreftene i pannesenteret. Samtidig vil den kreative bruk av intellektet, og i sær okkult meditasjon, gradvis åpne hodesenteret så mye, at sjelens energi kan møtes med personlighetskreftene i form av en LYSBRO (anthakaranaen)mellom den eteriske gjenpart av pinealkjertelen og hypofysen.
Det er denne innstrømming av sjelsenergi fra kunnskapsbladene i den egoiske lotus til halssenteret, som i siste instans gjør den egentlige kontroll med driftslivet mulig.
Andre igjen, er kanskje i full gang med å ta 2. innvielse.
Det kan gå flere inkarnasjoner mellom 1. og 2. innvielse.
Når en har kommet så langt på veien, så er det mye som kreves, krav på krav, prøvelser på prøvelser.
2. INNVIELSE
2. innvielse innebærer en kontroll over følelseslivet som helhet.
Egoisme, misunnelse, sjalusi, lidenskap og begjær griper ikke lenger inn i tilværelsen på en avgjørende måte.
Personlige sympatier og antipatier bestemmer ikke lenger hvem vi kan arbeide med og omgås, og ambisjon om verdslig karriere bestemmer ikke hvilket arbeide eller hvilken aktivitet vi gjør til det vesentligste i vårt liv.
Disippelen gjør nå hjertesenteret magnestisk ved å utvikle UPERSONLIGHET og ANSVARSFØLELSE, og på denne måten løfter eller sublimerer en del av den emosjonelle energi fra solar plexus til hjertesenteret.
Det innebærer at vedkommende, emosjonelt sett, begynner å "leve" i de høyere og mere uselviske regioner av astrallegemet og gradvis omdanner hele sitt begjærliv til aspirasjon, d.v.s begjær etter åndelig utvikling.
Det er i virkeligheten et begjær som vil gjøre ende på alle andre begjær, fordi det i siste instans, fører til en fullstendig fornektelse av hele dette bevissthetsaspektet.
Stimuleringen av hjertesenteret betyr også at den høyere, åndelige gjenpart av følelseslivet, buddhis rene, intuitive innsikt som fører til kjærlighet og visdom, begynner å vise seg i relasjonene til andre mennesker.
Det skjer først og fremst i form av en følelse av ansvar for gruppelivet, eller simpelthen gruppebevissthet.
Dette er det første praktiske uttrykk for sann, humanistisk kjærlighet, visdom.
Men på samme måte som i forbindelse med 1. innvielse, betyr det ikke, at disippelen ikke til tider blir revet med av sterke følelser. Det gjør han i høy grad da meditasjon, studium eller foredragsvirksomhet innebærer at han trekker store mengder sjelsenergi inn i sin mentale, følelsesmessige og fysiske natur.
Og da denne energi er uhyre intens, men samtidig helt upersonlig i sin virkning, vil den stimulere alle aspekter av hans natur - og herunder også drifts - og følelseslivet.
Derfor kan man i virkeligheten si, at kravet om følelsesmessig kontroll omkring 2. innvielse er langt vanskeligere å leve opp til enn i alle tidligere utviklingsfaser, f.eks. den som kalles den integrerte personlighets fase. Dette stadium representerer overgangen mellom alminnelige, materialistiske bestrebelser og den første følelsesbetonte, åndelige eller alternative søken ( den såkalte mystikerfase).
Det er karakteristisk ved en høy grad av kontroll med hele det personlige liv, og dermed også følelseslivet.
Av den grunn, kommer mennesker som gjennomgår denne fase ofte til topps i sin profesjon, for ved å styre deres følelser, vinner de makt over andre mennesker.
Men disippelens følelseskontroll omkring 2. innvielse ligger på en langt høyere vinding av spiralen, for den innebærer, at han har en helt annen holdning til selve begjærfunksjonen.
Kravet om trygghet, bekvemmelighet og lykke er ikke lenger livets mål og mening.
Samtidig er de alternative bevissthetstilstander, som skulle kompensere for personlighetens tap ennå ikke ferdigutviklet, og derfor er utilfredsheten og desperasjonen på sitt høyeste!
Tibetaneren (Mesteren Dwal Kuhl) sier:
Disippelen har, ved å ta 2. innvielse, rettet det første slaget mot sin iboende egoisme og demonstrert sin beslutning om å tenke i bredere og mere omfattende begreper. Gruppen begynner å bety mere for ham enn ham selv.
Ved 2. innvielse får han et glimt av et videre perspektiv, og hans plass i det større hele begynner langsomt å åpenbare seg for ham. En ny kreativitet og et nytt fokus blir hans umiddelbare mål, og for ham kommer livet aldri til å bli det samme.
De gamle fysiske holdninger og begjær vil kanskje styre ham engang imellom. Egoisme blir kanskje ved med å spille en fremtredende rolle i hans tilværelse, men bak disse tendenser vokser en dyp utilfredshet og pinefull erkjennelse av nederlag frem.
Det er på dette tidspunktet at disippelen forstår betydningen av nederlag og lærer å se den grunnleggende forskjell på det som er naturlig og objektivt, og det som er overnaturlig og subjektivt.
Nå begynner den vanskeligste tiden i den menneskelige del av evolusjonen.
Med 2. innvielse har disippelen oppnådd en voldsom forøkelse av sitt generelle energinivå, er oppfyllt av dyp hengivenhet for "saken" og arbeider desperat på å realisere sine dypere åndelige muligheter. Men han har stadig ingen absolutt sikkerhet for noe som helst.
Han arbeider i blinde og på "forventet etterbevilling", for hans åndelige natur gir seg som regel kun uttrykk i evnen til å motta og håndtere ideer.
Tibetaneren sier videre:
Vi får vite (og det er også sant) at den lengste periode mellom to innvielser er den mellom 1. og 2. innvielse.
Det er en sannhet man må se i øynene, men man må også huske at det på ingen måte er den vanskeligste periode.Den vanskeligste periode for den sensitive, følsomme aspirant er mellom 2. og 3. innvielse......
Det er en periode med intense lidelser hvor han bukker under for blendverk og illusjoner, hvor han involverer seg dypt i situasjoner som er uavklarte i lang tid, og hvor han beveger seg så støtt fremover, så godt han kan, på bakgrunn av sin fornemmelse for retning og sin åndelige besluttsomhet.
Det må han som regel gjøre i mørke og under ledelse av det logiske og forstående tankesinn, men sjelden under innflydelse av inspirasjon. Ikke desto mindre fortsetter det gode arbeidet.
Følesene bringes i kontroll, og i følge sakens natur inntar tanken i stadig stigende grad sin rettmessige plass.
Engang imellom strømmer det lys inn fra sjelen via sinnet - flakkende og ennå usikkert og uforutsigbart.
Ofte kompliserer det bare saken, men i siste instans frembringer det den nødvendige kontroll og fører til frihet.
Senere når vi fram til 4. og så 5.innvielse, og blir en MENNESKEMESTER, og da trenger vi ikke lenger å inkarnere på jorden, men det vil føre for langt å gi en inføring i disse høye innvielser her, men dette kan studeres i Bailey - litteraturen.
HVORDAN FOREDLER VI SÅ VÅR KARAKTER?
Hvordan defineres karakter?
Jo, karakter er den måten vi vanligvis føler og tenker på, sånn som vi vanligvis er.
Vi er alle født med et problem som vi skal utbedre i dette livet.
Det vi må prøve å finne ut av er: HVA ER DET TYPISKE FOR MEG?
En kan få hjelp ved å spørre familie, venner, kolleger.
Vi er de eneste som kan gå inn å finne ut av dette og å gjøre noe med det.
Vi har lovet vår sjel å finne ut av dette.
Det bør ikke bare være en feil eller svakhet, men det kan også være en styrke. En kan f.eks. være for dynamisk, trumle andre ned. Dette må da minskes ned. Men det kan jo også fremstå som en sterk, god side.
Vi kommer altså ikke utenom det som skal beherskes.
Hierarkiet ser først og fremst etter innsatsen vår, i liv etter liv.
Vår sjel rev i klokkestrengen da vi møtte teosofien/den esoteriske lære - vi må gå samme tornefulle vei som Kristus gjorde (han er buddhi - Kristus - bevisstheten- vi må BLI den vei han gikk).
Det er mange som har gått veien før oss. Det ligger en utrolig høy bevissthet i det som formidles til oss via teosofibøkene/den esoteriske lære.
De store foran oss har løst alle slags problemer for seg selv, derfor må vi se, høre hva og hvordan de har gjort det.
ESOTERISK METODE FOR BEARBEIDING AV FØLELSESLIVET
NEGATIV FØLELSE SOM VI ØNSKER Å UTTRYDDE
Følelsesenergi strømmer inn i stoff - formen. Denne aktiveres og vokser opp så den dominerer hele følelseslegemet med sin svingning. Stoff - form er det samme som elemental - essens. Det danner råmaterialet for tanken. Drifter og følelser fører til tanker - hva skal vi gjøre for å tilfredstille driftene?
Elemental - essensen er lavere utviklet enn en sten, nedover, nedover, tyngre og tyngre. Den vet ikke om oss i det hele tatt, så den er IKKE oss.
Underbevisstheten er heller ikke oss!Det er ikke meg, det er noe jeg bruker!
Sjelen identifiserer seg med alt i tette stoff - slør, kan ikke huske seg selv p.g.a disse slørene...
FØLELSE BLOKKERES
Det er ingen god løsning. Energi hoper seg opp og trykker på omgivelsene - akkurat som veskeansamling i kroppen. Den truer samtidig med å bryte gjennom barrieren med stor kraft.
FØLELSEN UTLEVES
Forsøk på å oppbruke følelsens energi. Det kan ikke la seg gjøre fordi energien ikke ligger i stoffansamlingen, men er selve følelseslegemets strømmende energi som aktiverer formen.
"EN KLARER IKKE Å DRIKKE HELE STILLEHAVET!"
Stoffamsamlingen består også av elemental - essens, og denne vil trekke mere essens av samme karakter hvis følelsen gjentas. Til sist overstiger dens krav om gjentakelse menneskets individuelle viljestyrke.
ESOTERISK METODE
La tanken iaktta følelsen objektivt. Denne opplevelsen fremkaller andre, vage følelser, som tar deres energi fra strømmen av følelsesenergien.
Dermed svekkes den opprinnelige forms emosjonelle uttrykk. Men det er ikke nok, for de nye følelser kan f.eks være irritasjon over egen svakhet og manglende følelseskontroll.
I perioder hvor den negative følelse ikke er aktiv av en assosiasjon, bygges det derfor opp noen alternative tankeformer, og følelsesstrømmen kan så velge hvilken retning den vil bevege seg i, den får flere valgmuligheter.
Etterhvert som alternativene vokser seg sterkere, så tiltrekker de stadig mere energi fra den opprinnelige form, og resultatet blir at denne formen forsvinner som følge av utsultning.
Derfor er det så viktig at vi har et grundig kjennskap til vårt eget mønster.
Hvordan utløses vårt handlings/følelsesmønster? HVOR ligger avtrekkeren hos oss selv?
Det er viktig at vi ser på dette. Vi vet at slik er det..
Se på det når en er der. Tenk over det når en er rolig.
Samme energi gir to muligheter.
En tankeform dør hvis den ikke får mer energi (= fordampning).
Foredling må til av alle negative følelser.
Hvis det er andres feil, så MÅ VI GJØRE ET OFFER!
TIBETANEREN gir oss 9 punkter å følge når det gjelder personlighetens utvikling:
1. Karakterutvikling
2. Motivbearbeiding: Vende oppmerksomheten bort fra oss selv. Vi har ikke guruer nok lenger til alle aspirantene, slik de hadde i gamle dager. Hierarkiet gir oss
derfor noen redskaper i teosofien. En kan faktisk oppnå 2. innvielse
ved å lese seg til dette og å praktisere det man har lært.
Den mest okkulte bok som finnes er Treatise on cosmic fire.
En bør være fornøyd om en forstår 10 - 15% av innholdet hevder Nils
Brønsted.Vi må lære oss å arbeide for gruppens beste, og å lære oss lydighet og
føyelighet.
3.Tjeneste: Fremme de uselviske sider av vår natur - tjene den verden man lever i.Tjeneste blir en konsekvens av motivbearbeiding.Sjelen er i sin natur for gruppe - prosjekt. Sjeler inkarnerer jo i grupper.Vi kan stille oss spørsmålet: Hva kan vi gjøre der hvor vi selv er?Videre er det viktig å kjenne våre egne evner og begrensninger.Det er viktig å være på det rette sted, og BLI der!
Vi må ha en upersonlig holdning til hvordan det går.En blir ikke stolt eller lei seg over det man gjør - men en må forsøke å gjøre det en kan så godt som mulig.
I den ytterste konsekvens må vi være villige til å miste familie og venner. Med dette menes ikke at en forlater alt for å gå ut og frelse verden. Det beste er å prøve og LØSE problemene istedenfor.
4. Meditasjon: Dette er måten vi får strøm på til vårt tjenestearbeid. Lyset som
kommer til oss kaster skygge, og både positive og negative egenskaper kommer opp. Det første vi må gjøre er å prøve og luke vekk ugrasset.
Luking = karakterutvikling, tjeneste.
Tjeneste er kanalisering av energi
5.Teknisk studium
av chakraene: Sublimering av energi.Sjelen skal til slutt snakke ut gjennom munnen. Til det må det bygges noen kanaler via chakraene.
6. Åndedrettsøvelser
7. Viljens teknikk: Anvendelse av viljens teknikk.
En disippel arbeider i den mentale verden.
8. Anvendelse av
tiden: Bevege seg på alle 3 plan (3. innvielse).
(Telle pusten f.eks.- en hjerneprosess hjerne - astral - mental på en gang).
9. Reisning av
kundalini - ilden:OBS! OBS! OBS!
FARLIG! FARLIG! FARLIG!
DETTE KOMMER SOM DET ALLER SISTE PUNKT.
Vi kan kun gradvis gjennombrenne vev ved egenutvikling.
Dette kommer først når vi kan tåle det.
Karakterutvikling må skje først!
(Jfr. Forklaringen på fjellet, "Kulelyn", elektrifisering av hele
den fysiske kropp).
ANDRE VIKTIGE TING:1. Finne en esoterisk gruppe
2. Bli der, finne sin plass
3. Stille seg spørsmålet: Hva kan JEG gjøre?
4. Holde ut, prøvelser blir gitt oss hele veien.
Mener vi alvor? Har vi rett motiv?
Ønsker vi virkelig å bli disipler?
Er dette vedvarende?
Ikke bare døgnfluer?
Holder vi ut selvom vi blir utsatt for prøvelser i gruppe - arbeidet?
( det skjer mye i gruppe - dynamikk, tåler vi ikke at de andre er like
egosentriske og selvopptatte som vi selv er??)
5. VIKTIGHETEN AV FULLMÅNEMEDITASJON, NYMÅNEMEDITASJON OG UNIVERSELL
TJENESTE I VANNMANNENS TIDSALDER
Kilder: Notater fra Den Teosofiske skole med Nils Brønsted 1990 - 1992
Alice. A. Bailey - litteratur