Det er masse karma involvert,
men jeg vet ikke til slutt
hverken ut eller inn.
Alt kommer på en gang,
og det trengs en virkelig sterk kvinne
til å takle dette.......
Og egentlig er jeg enormt sterk.
Det er jo derfor noen mennesker er redd meg -
en vær - kvinne med masse ressurser og styrke,
men med en stor kjærlighet og omsorg for
sine medmennesker, men ikke men ikke minst
en stor grad av sårbarhet....
Jeg ser alle der de er,
kan se hva de tenker og føler,
og dette er ofte en belastning,
men også en gave
som jeg må lære meg å leve med.....
14.4.2000
I 10 dager har vi jeg vært omsluttet
av familie, naboer og venner.
Alle har tatt avskjed med deg,
for du var jo så dårlig.
For 8 dager siden sa du til meg
at du ikke trodde at du kunne klare å
presse deg til å holde oppe livs - energien
helt til Trine og Roald sitt bryllup
to dager senere……
I morgen er det 1 uke siden bryllupet,
og du lever ennå – heldigvis !
I begynnelsen av uka kom du deg faktisk
bitte litt da jeg klarte å få litt mat i deg.
Men nå er det 14 dager siden vi sist klarte
å hjelpe deg opp i stua en liten tur.
Nå ligger du i senga og sover hele tiden,
og har kun en liten tur på toalettet
2 ganger om dagen
mens hjemmesykepleien hjelper deg.
14.4.2000
Jeg er så trist og motløs,
sitter bare her i min ensomhet,
spiller Mathew Manning\s
siste cd igjen og igjen.
Nå må jeg ha litt forandring,
og setter på musikken vi bruker
under Universell tjeneste i teosofien.
Tårene begynner å renne
når jeg hører Pie Jesus
sunget av Sarah Brightman.
Denne har vi også bestemt
skal være avslutningssoloen
i din begravelse……
og jeg føler virkelig at jeg har behov for
å få ut noen tårer nå !
14.4.2000
Litt middag i dag også,
men jeg kan se at du
bare tvang det i deg
for ikke å skuffe meg.
I dag har det vært stille her,
kun 1 telefon har ringt,
ellers så er det like stille
som i graven………
Hver gang jeg gløtter på døra di,
ser jeg hodet og ansiktet ditt
som liksom skrumper mer og mer inn –
det blir mindre og mindre av deg,
snart er det bare skjellettet igjen !
Du har til nå gått ned ca. 30 kg i vekt……..
14.4.2000
Jeg hører at du kremter inne fra sykerommet ditt,
Gud skje lov, da er det liv i deg i dag også…….
Jeg er full av angst hver morgen for at du skal
ha dødd i løpet av natten
uten at jeg har sittet ved din side.
Nå har du sovet lenge, lenge…….
Du er svært blek i dag, og ser
fremdeles veldig trøtt ut.
Jeg får i deg en skive med fersk loff
med eplemos på, et stort glass kefirmelk
iblandet ernæringspulver og en kopp kaffe.
Du ligger og døser når hjemmesykepleien kommer,
i dag skal du dusjes og stelles.
Jeg skifter på senga di,
det blir blått og hvitt rutete sengetøy i dag –
det blå er liksom dekor – fargen vår
på det ” gamle ” soverommet vårt,
nå er dette omgjort til sykerom,
og her skal du få lov til
å sovne inn når den
dagen kommer……..
13.4.2000
Til morningen i dag, sa du at du drømmer
så mye rart
.
Du ligger hele tiden i sengen
og ser rett ut på en telefonstolpe.
En mann fra Televerket hadde kommet
på døra og snakket med deg.
Han ga deg et oppdrag ,
og det var at du skulle male alle telefonstolpene
i Kvernevik for kr. 2 pr. stk.
Jeg hadde lovet han at du skulle gjøre det,
men du sa til meg at jeg kunne da
ikke svare på vegne av deg !
I din tilstand, liggende på dødsleie,
så kunne du jo ikke påta deg et
oppdrag, i hvert fall ikke til en
pris av kr. 2.- pr. stk !
Så fortsatte du :
”
Jeg hører til stadighet at telefonen ringer,
men det er ikke vår egentlige telefon.
Så plutselig får jeg lagt et telefon-rør til øret,
og jeg hører din stemme lese hele
bryllupstalen du holdt for Trine og Roald….
Samtidig med at hele din tekst kommer opp
på en skjerm på veggen rett foran meg,
og jeg kan følge med i teksten.
Når jeg har lest ferdig talen,
tas telefonrøret vekk fra øret mitt…..”